Hvordan redusere risikoen for tilleggsskatt?

KPMG Law skisserer syv eksempler på bedrifter som har fått ilagt eller risikert å få tilleggsskatt, og hva din bedrift kan gjøre for å redusere risikoen.

I disse skattemeldingstider bør bedriften påse at den har gitt den informasjon til skattekontoret ved innsendelsen av skattemeldingen som loven krever. Dette kan være avgjørende for om bedriften blir ilagt tilleggsskatt eller ikke. Tilleggsskatten er normalt 20 prosent av den skattemessige fordelen som den misvisende eller mangelfulle informasjonen kunne ha resultert i.

Etter skatteforvaltningsloven skal tilleggsskatt ilegges om bedriften gir "uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler". Dette innebærer at det i en rekke tilfeller gis misvisende eller mangelfull informasjon dersom kun relevante skjemaer fylles ut.

I en rekke tilfeller er det derfor påkrevet for å oppfylle kravet om riktig og fullstendig informasjon å redegjøre nærmere for utfyllingen av skattemeldingen og øvrige aktuelle skjemaer. Det er lang praksis for at dette kan og bør gjøres i et særskilt vedlegg til skattemeldingen. Det kan for eksempel være nødvendig å redegjøre nærmere i et særskilt vedlegg for foretatte fradragsføringer og for inntekter som er ansett skattefrie. Særlig gjelder dette dersom det kan være den minste tvil om den skattemessige behandlingen.

Nedenfor redegjøres det for flere konkrete eksempler på tilfeller hvor bedrifter har risikert eller har vært ilagt tilleggsskatt.

Konserninterne transaksjoner

I en sak hvor et norsk datterselskap overdro immaterielle rettigheter og aksjer til sitt utenlandske morselskap kom skattemyndighetene til at salgssummen for henholdsvis immaterielle rettigheter (gevinst var skattepliktig) og aksjer (gevinst var skattefri) var uriktig fordelt og økte datterselskapet skattepliktige inntekt. Samtidig ble det ilagt tilleggsskatt fordi det ikke var innsendt riktige og fullstendige opplysninger. Skattemyndighetens avgjørelse ble opprettholdt av Oslo tingrett, men saken er så vidt vites anket.

Endringer i en bedrifts eierforhold

I tilfeller hvor det skjer endringer i en bedrifts eierforhold kan det etter omstendighetene være svært viktig med et vedlegg som omtaler de endrede eierforhold for å unngå risikoen for tilleggsskatt. Dette gjelder i tilfeller hvor eierforholdene er endret slik at det etableres et konsernforhold med mer enn 90 % og selskapet har fremførbare underskudd eller latente skatteforpliktelser. Husk også i slike tilfeller å krysse av for endret eierforhold på side 1 i skattemeldingen (RF-1028).

Henføring til rett saldogruppe

Også ved tidfesting av kostnader kan det være nødvendig å gi tilleggsopplysninger i et vedlegg til skattemeldingen. I 2017 behandlet skatteklagenemnda en sak om anleggsbrakker skal avskrives i saldogruppe h) med 10 % forhøyet sats eller saldogruppe d) med 20 %. Skattekontoret mente at skattyter feilaktig hadde plassert anleggsbrakkene i feil saldogruppe (d) og ved selvangivelsen ikke gitt opplysninger som ga skattemyndighetene oppfordring til å undersøke valg av saldogruppe nærmere slik at også tilleggsskatt ble ilagt. I denne konkrete saken vant skattyter frem med klagen (dissens) slik at også spørsmålet om tilleggsskatt bortfalt.

Utgiftsføring eller aktivering?

I en rekke tilfeller må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt kostnader til rehabilitering er aktiveringspliktige eller om de utgjør en fradragsberettiget kostnad. Det springende punkt er om rehabiliteringen er å anse som vedlikehold (fradrag) eller påkostning (aktivering). Siden vurderingen her er svært skjønnsmessig vil det ofte være svært relevant å gi ytterligere informasjon i et vedlegg til skattemeldingen. Dette gjelder dersom rehabiliteringskostnaden fradragsføres. Dette for å unngå risikoen for tilleggsskatt dersom skattekontoret skulle være uenig i fradragsføringen.  

Forsknings- og utviklingskostnader

FoU-kostnader er fradragsberettiget frem til det tidspunktet aktiviteten knyttet til konkrete prosjekter kan bli eller har blitt driftsmidler. Fra dette tidspunktet skal kostnadene aktiveres på driftsmiddelet. Dersom FoU-kostnader fradragsføres vil det ofte kunne være nødvendig å gi informasjon om dette i et vedlegg til skattemeldingen dersom risikoen for tilleggsskatt skal unngås. Dette for det tilfelle at skattekontoret skulle mene at kostnaden skulle vært aktivert på driftsmidlet.

Tap på fordring

Fradragsrett for tap på fordring i og utenfor virksomhet har blitt strammet inn det siste tiåret. Dersom bedriften ønsker å utgiftsføre tapet med skattemessig virkning bør den absolutt også gi nærmere opplysninger i et vedlegg til skattemeldingen. Det vil være relevant både å gi informasjon om faktiske forhold samt de vurderinger som ligger bak fradragsføringen for å unngå risikoen for tilleggsskatt dersom skattekontoret skulle være uenig i fradragsføringen.

Forespørsel om informasjon

Også for det tilfelle at skattekontoret under behandlingen av skattemeldingen etterspør informasjon er det viktig at det gis riktig og fullstendig informasjon. Dersom dette ikke gjøres foreligger det også risiko for tilleggsskatt.

Kontaktpersoner

  • Anders H. Liland

    Anders H. Liland

    Advokat/Partner

    +47 4063 9188

  • Fredrik Gule

    Fredrik Gule

    Advokat/Manager

    +47 4063 6827

  • Marius Aanstad

    Marius Aanstad

    Advokatfullmektig/Manager

    +47 4063 9551