Innberetning av lønn

Nedenfor følger en oversikt over utvalgte satser. For detaljert oversikt viser vi til www.skatteetaten.no og www.skattedirektoratet.no.

Beløpsgrenser for innberetningspliktige ytelser i a-ordningen
Kilde: Veiledning til a-ordningen

Når samlede utbetalinger til en person i inntektsåret ikke overstiger NOK 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet i a-ordningen.  

Når du skal vurdere om grensen på kr 1 000 er oversteget, må du først se på hva lønn og utgiftsgodtgjørelser utgjør hver for seg. Deretter må du se på dem samlet.

Ingen rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av trekkfri utgiftsgodtgjørelse er under kr 1 000.
Ingen rapporteringsplikt for noen av ytelsene. 

Delvis rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av utgiftsgodtgjørelsen er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt bare på utgiftsgodtgjørelsen. 

Full rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt på alle ytelsene også eventuell utgiftsgodtgjørelse. Dette gjelder selv om den trekkfrie utgiftsgodtgjørelsen er under kr 1 000.

Rapporteringsplikt gjelder fra den måneden beløpsgrensen overskrides.

Da skal all utbetaling til og med denne måneden rapporteres

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner
Det foreligger det særskilte bestemmelser knyttet til lønnsinnberetningen for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Grensen for lønnsinnberetningsplikt for lønn og skattepliktige naturalytelser inntrer når utbetaling overstiger NOK 10 000. Man må også her foreta en vurdering av lønn og utgiftsgodtgjørelse hver for seg, for så å se på de samlet for å se om grensen er oversteget.

Uavhengig av om skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner har utbetalt lønn som er fritatt for innberetning eller ikke, kan trekkfrie godtgjørelser etter reglene i statens reiseregulativ som utbetales til dekning av merutgifter med inntil NOK 10 000 ved en medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende skattefrie selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. der organisasjonen medvirker.

Veldedige eller allmennyttige organisasjoner er fritatt for å beregne og betale arbeidsgiveravgift når organisasjonens totale lønnsutgifter ikke overstiger kr 600.000 pr. år og lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 60.000 pr. år.

Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs
Kilde: Skatte-ABC og Prop.1 LS

En fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at den ansatte erverver aksjer vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Fordelen fastsettes til differansen mellom salgsverdi og den pris den ansatte betaler.

Er aksjer ervervet etter en generell ordning i bedriften, kan det ved beregning av den ansattes fordel gjøres et fradrag i salgsverdi med 20 %, maksimalt fradrag er NOK 3 000 pr år. Dette er en økning fra tidligere år på NOK 1 500.

Fra og med 2018 vil det gjelde egne regler for beskatningstidspunktet av opsjoner i små, nyetablerte selskap. Beskatningstidspunktet vil for ansatte i slike selskap flyttes fra innløsningstidspunktet (da den ansatte benytter opsjonen og får aksjen overført til seg) til tidspunktet for realisasjon av aksjen. Utsatt skattlegging skal foretas hvis fordel ved innløsning av opsjonen utgjør 500 000 kr eller mindre. Reglene vil kun gjelde for personer som er ansatte fra og med 1. januar 2018. For mer om dette henvises det til Prop. 1LS "skatter, avgifter og toll 2018".

Avis
Kilde: Skatte-ABC

I utgangspunktet skal alle slike abonnementer innberettes. For ansatte med spesielt stort informasjonsbehov, som derfor får dekket utgifter til mer enn ett avisabonnement, skal det normalt kun skje innberetning av skattepliktig fordel for ett avisabonnement dekket av arbeidsgiver. Dersom arbeidstaker selv holder ett abonnement på en avis, beregnes ingen fordel. Det bemerkes at disse reglene også gjelder for abonnement på avis i elektronisk form. 

Elektronisk kommunikasjon
Kilde: Skatte-ABC

Elektronisk kommunikasjon (heretter EKOM) som dekkes av arbeidsgiver beskattes forskjellig, avhengig av om arbeidstaker har behov for tjenesten i sitt arbeid eller ikke, og om ytelsen gis som en utgiftsrefusjon eller som en naturalytelse.

Når arbeidstaker ikke har behov for EKOM i sitt arbeid, vil beløpet for den aktuelle EKOM-tjenesten være skattepliktig i sin helhet.

Hvis arbeidstaker har behov for EKOM i sitt arbeid, og arbeidsgiver enten refunderer utgiftene, eller dekker utgiftene direkte som en naturalytelse, vil den skattemessige fordelen aldri fastsettes høyere enn 4 392 kroner i året (sjablong).

EKOM-tjenester som dekkes som naturalytelse skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift med kr 366 for hver påbegynte måned som arbeidstaker har disponert tjenesten.  Beløpet er uavhengig av arbeidsgivers faktiske utgifter til dekning av en eller flere naturalytelser.

EKOM-tjenester som dekkes som utgiftsgodtgjørelse ved refusjon etter bilag, skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver skal beregne skatt på den faktiske utgiften på EKOM-tjenesten, begrenset oppad til 4 392 kroner per år.

Dersom det foreligger en kombinasjon der arbeidstaker får dekket EKOM tjenester både som naturalytelse og som utgiftsgodtgjørelse, skal arbeidstakeren beskattes for kr 366 per måned for naturalytelsen som er dekket den aktuelle måned. I tillegg skal arbeidstaker beskattes for utgiftsgodtgjørelsen etter hvert som beløpene dekkes av arbeidsgiver. Når den totale dekningen fra arbeidsgiver når opp i sjablongbeløpet, som er begrenset oppad til kr 4 392 per år, skal det ikke foreligge en beskatning for den resterende del av året.

Det må skilles mellom dekning av ordinær telefonbruk og fellesfakturerte varer og tjenester samt innholdstjenester. Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk og kan eksempelvis være nummeropplysning, parkering og givertelefoner. Med tilleggstjenester (innholdstjenester) menes andre tjenester enn EKOM-tjenester som leveres sammen med EKOM-tjenesten. Dette kan eksempelvis være nedlastning av filmer og musikktjenester.

Det er innført et skattefritt beløp på kr 1 000 per år for arbeidsgivers dekning av fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester (innholdstjenester). Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og hva som er privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker slike kostnader med mer enn beløpsgrensen på kr 1 000, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk, skal behandles som lønn.

Naturalytelser – varsel om endringer i reglene
Kilde: Prop. 1 LS

I statsbudsjettet for 2018 varsler Regjeringen at de vil se nærmere på skattleggingen av naturalytelser i tiden som kommer. Ingen konkrete forslag nevnes, men personalrabatter, samt ytelser fra andre enn arbeidsgiver (tredjemenn) fremheves som fokusområder.

Pendlere
Fra og med 2018 vil det komme innstramminger i beskatningen av arbeidsgivers dekking av kost og losji for pendlere. Du kan lese mer om dette her.

Fri bolig i utlandet
Artikkel om skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av fri bolig i utlandet kan du lese her.

Reisegodtgjørelser

Kost og losji på tjenestereise
Kilde: Skattebetalingsforskriften

Ved "Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands" er hovedregelen at det skal foretas forskuddstrekk når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens utgifter på tjenestereiser. Det er oppstilt vilkår for unntak fra trekkplikten i skattebetalingsforskriften § 5-6-11. I praksis vil det si at det ikke skal foretas trekk dersom den ansatte fyller ut reiseregning, samt at det legges ved kvittering for alle utgifter.

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Kilde: Skatteetaten.no

Sats inntil 50 000 km NOK 1,56

Sats fra 50 001 km til 75.000 NOK 0,76

Nedre grense for fradrag er NOK 22 350.

Det er verdt å merke seg at det vil foreligge et overskudd for de som følger utbetaling av kilometergodtgjørelse etter satsene i statens særavtaler. Overskuddet som utgjør differansen mellom trekkfri sats, som nevnt ovenfor, og sats etter statens særavtaler vil utgjøre en skattepliktig fordel som skal innberettes. Det skal således foretas forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift på overskuddet.

Bilgodtgjørelse

Kilde: Skatteetaten.no

For 2018 er satser for skattefri utbetaling av kjøregodtgjørelse som følger:

Kjøring i Norge og i utlandet samt elbil
Skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av privat bil er 3,50 kr per kilometer, uansett kjørelengde.

Tilleggene til bilgodtgjørelsen:
Satsene for skattefrie tillegg for passasjer, bruk av tilhenger og satser for andre transportmidler enn bil følger av særavtalen. Det foreligger ennå ikke særavtale for 2018, slik at de følgende satsene er gjengitt fra særavtalen for 2017.

Passasjertillegg NOK 1,00 per passasjer per km
Tilhengertillegg NOK 1,00 per km
Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei NOK 1,00 per km

Tillegg for arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø NOK 0,10 per km

Merk at statens satser for kjøregodtgjørelse ligger høyere, og at du skattlegges av differansen mellom disse og her nevnte satser.

Statens særavtaler
Kilde: Altinn

Det statlige regulativ kan deles inn i innenlandsregulativet og utenlandsregulativet. Det foreligger foreløpig ikke regulativ for 2018.

Statens reiseregulativ er en særavtale som gjelder statsansatte. Mange private og offentlige bedrifter velger likevel ofte å følge dette regulativet. Utbetalinger gjort etter statens satser kan i utgangspunktet legges til grunn som skattefritt for mottaker. På reiser innenlands må det i en skattemessig sammenheng imidlertid avgrenses mot reiseoppdrag som gjøres som del av den ansattes ordinære arbeid. Eventuell godtgjørelse utbetalt for slike reiser vil være skattepliktig for mottaker.

Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands". Utbetalinger etter nevnte satser er skattefrie og således fritatt for forskuddstrekk og innbetaling av arbeidsgiveravgift.

Tilsvarende kan utgiftsgodtgjørelser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i” Særavtale for reiser utenlands for statens regning” legges til grunn ved forskuddstrekket for 2016 som forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsfritt. Noen av satsene i særavtalen er endret med virkning fra 1. januar 2016, mens øvrige satser er videreført. Det er vedtatt nye satser for 2016 i utenlandsregulativet. Blant de største endringene som foreligger i "Særavtale for reiser utenlands for statens regning" kan nevnes at maksimalsatsene for overnatting etter regning er fjernet. Det vises til egen artikkel i "Verdt å Vite Statens utenlandsregulativ" for ytterligere informasjon.

For mer informasjon kontakt:

  • Gjertrud H. Behringer

    Gjertrud H. Behringer

    Advokat/Partner

    +47 4063 9034

  • Ragnhild Ganes

    Ragnhild Ganes

    Advokat/Manager

    +47 406 33 783