Innberetning av lønn

Nedenfor følger en oversikt over utvalgte satser for inntektsåret 2017. For en detaljert oversikt viser vi til www.skatteetaten.no samt til www.skattedirektoratet.no.

Beløpsgrenser for innberetningspliktige ytelser i a-ordningen
Når samlede utbetalinger til en person i inntektsåret ikke overstiger NOK 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet i a-ordningen.  

Når du skal vurdere om grensen på kr 1 000 er oversteget, må du først se på hva lønn og utgiftsgodtgjørelser utgjør hver for seg. Deretter må du se på dem samlet.

Ingen rapporteringsplikt:
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av trekkfri utgiftsgodgjørelse er under kr 1 000.
Ingen rapporteringsplikt for noen av ytelsene. 

Delvis rapporteringsplikt:
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av utgiftsgodtgjørelsen er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt bare på utgiftsgodtgjørelsen. 

Full rapporteringsplikt:
Summen av lønnsytelsene er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt på alle ytelsene også eventuell utgiftsgodtgjørelse. Dette gjelder selv om den trekkfrie utgiftsgodtgjørelsen er under kr 1 000.

Rapporteringsplikt gjelder fra den måneden beløpsgrensen overskrides.

Den måneden beløpsgrensen overskrides, får arbeidsgiver rapporteringsplikt. Da skal all utbetaling til og med denne måneden rapporteres.

For skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner foreligger det særskilte bestemmelser knyttet til lønnsinnberetningen. Grensen for lønnsinnberetningsplikt for lønn og skattepliktige naturalytelser inntrer når utbetaling overstiger NOK 10 000. Man må også her foreta en vurdering av lønn og utgiftsgodtgjørelse hver for seg, for så å se på de samlet for å se om grensen er oversteget.

Uavhengig av om skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner har utbetalt lønn som er fritatt for innberetning eller ikke, kan trekkfrie godtgjørelser etter reglene i statens reiseregulativ som utbetales til dekning av merutgifter med inntil NOK 10 000 ved en medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende skattefrie selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. der organisasjonen medvirker. Veldedige eller allmennyttige organisasjoner er fritatt for å beregne og betale arbeidsgiveravgift når organisasjonens totale lønnsutgifter ikke overstiger kr 550.000 pr. år og lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 55.000 pr. år

Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs
En fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at den ansatte erverver aksjer vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Fordelen fastsettes til differansen mellom salgsverdi og den pris den ansatte betaler.

Er aksjer ervervet etter en generell ordning i bedriften, kan det ved beregning av den ansattes fordel gjøres et fradrag i salgsverdi med 20 %, maksimalt fradrag er NOK 3 000 pr år. Dette er en økning fra tidligere år på NOK 1 500.

Avis - dekket av arbeidsgiver
I utgangspunktet skal alle slike abonnementer innberettes. For ansatte med spesielt stort informasjonsbehov, som derfor får dekket utgifter til mer enn ett avisabonnement, skal det normalt kun skje innberetning av skattepliktig fordel for ett avisabonnement dekket av arbeidsgiver. Dersom arbeidstaker selv holder ett abonnement på en avis, beregnes ingen fordel. Det bemerkes at disse reglene også gjelder for abonnement på avis i elektronisk form. 

Statens særavtaler
Det statlige regulativ kan deles inn i følgende:

  • Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands (innenlandsregulativet)
  • Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge (utenlandsregulativet)
  • Egne satser ved tjenesteoppdrag i Norge eller utlandet i mer enn 28 dager

Skattereglene for reisegodtgjørelse mv. er frikoblet fra statens særavtaler. Dette gjelder satsene for utgiftsgodtgjørelser på tjenestereiser, herunder kost, losji og bruk av egen bil.

Det blir da et spørsmål om hvilke satser arbeidsgivere m.fl. kan benytte for å oppnå skatte- og avgiftsfrihet.

Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands". Utbetalinger etter nevnte satser er skattefrie og således fritatt for forskuddstrekk og innbetaling av arbeidsgiveravgift.

Tilsvarende kan utgiftsgodtgjørelser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i” Særavtale for reiser utenlands for statens regning” legges til grunn ved forskuddstrekket for 2016 som forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsfritt. Noen av satsene i særavtalen er endret med virkning fra 1. januar 2016, mens øvrige satser er videreført. Det er vedtatt nye satser for 2016 i utenlandsregulativet. Blant de største endringene som foreligger i "Særavtale for reiser utenlands for statens regning" kan nevnes at maksimalsatsene for overnatting etter regning er fjernet. Det vises til egen artikkel i "Verdt å Vite Statens utenlandsregulativ" for ytterligere informasjon.

Bilgodtgjørelse

For 2017 er satser for skattefri utbetaling av kjøregodtgjørelse som følger:

Kjøring i Norge og i utlandet samt elbil
Det er her gjort en endring fra tidligere år. Fra 2017 kan det gis trekkfri og skattefri kilometergodtgjørelse med kr 3,50 pr kilometer også der hvor man overstiger 10.000 km.

Tilleggene til bilgodtgjørelsen:
Passasjertillegg NOK 1,00 per passasjer per km
Tilhengertillegg NOK 1,00 per km
Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei NOK 1,00 per km

Pendler
Pendlersats inntil 50 000 km NOK 1,56
Pendlersats fra 50 001 km til 75.000 NOK 0,76

Det er verdt å merke seg at det vil foreligge et overskudd for de som følger utbetaling av kilometergodtgjørelse etter satsene i statens særavtaler. Overskuddet som utgjør differansen mellom trekkfri sats, som nevnt ovenfor, og sats etter statens særavtaler vil utgjøre en skattepliktig fordel som skal innberettes. Det skal således foretas forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift på overskuddet.

EKOM-tjenester - Elektronisk kommunikasjon
Skattereglene gjelder fastsettelse av skattepliktig beløp for arbeidstaker ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers EKOM-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon. Det foreligger imidlertid et vilkår om at arbeidstaker må ha tjenstlig behov for å disponere tjenesten. Dersom den ansatte mottar EKOM-tjenester som den ansatte ikke har behov for i sin tjeneste, vil beløpet for den aktuelle EKOM-tjenesten være skattepliktig i sin helhet.

Den sjablongmessige verdi for EKOM-tjenester er begrenset oppad til en skattepliktig fordel på kr 4 392 per år og kr 366 per måned. Den sjablongmessig verdi er uavhengig av hvor mange EKOM-tjenester som den ansatte får dekket av arbeidsgiver. Den skattepliktige fordelen vil være forskjellig avhengig av om tjenesten dekkes som en naturalytelse eller som en utgiftsrefusjon.

Naturalytelser
EKOM-tjenester som dekkes som naturalytelse skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift med kr 366 for hver påbegynte måned som arbeidstaker har disponert tjenesten.  Beløpet er uavhengig av arbeidsgivers faktiske utgifter til dekning av en eller flere naturalytelser.

Utgiftsgodtgjørelse
EKOM-tjenester som dekkes som utgiftsgodtgjørelse ved refusjon etter bilag, skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver skal beregne skatt etter den faktiske utgift på EKOM-tjenesten, men begrenes oppad til kr 366 for hver påbegynte måned som arbeidstaker har disponert tjenesten. 

Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse
Dersom det foreligger en kombinasjon der arbeidstaker får dekket EKOM tjenester både som naturalytelse og som utgiftsgodtgjørelse, skal arbeidstakeren beskattes for kr 366 per måned for naturalytelsen som er dekket den aktuelle måned. I tillegg skal arbeidstaker beskattes for utgiftsgodtgjørelsen etter hvert som beløpene dekkes av arbeidsgiver. Når den totale dekningen fra arbeidsgiver når opp i sjablongbeløpet, som er begrenset oppad til kr 4 392 per år, skal det ikke foreligge en beskatning for den resterende del av året.

Fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester (innholdstjenester)
Det må skilles mellom dekning av ordinær telefonbruk og fellesfakturerte varer og tjenester samt innholdstjenester. Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk og kan eksempelvis være nummeropplysning, parkering og givertelefoner. Med tilleggstjenester (innholdstjenester) menes andre tjenester enn EKOM-tjenester som leveres sammen med EKOM-tjenesten. Dette kan eksempelvis være nedlastning av filmer og musikktjenester.

Det er innført et skattefritt beløp på kr 1 000 per år for arbeidsgivers dekning av fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester (innholdstjenester). Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og hva som er privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker slike kostnader med mer enn beløpsgrensen på kr 1 000, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk, skal behandles som lønn.

Fri bolig
Når det gjelder innberetning og trekkplikt knyttet til fri bolig, vises det til egen artikkel om dette.

Kost og losji på tjenestereise
Ved "Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands" er hovedregelen at det skal foretas forskuddstrekk når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens utgifter på tjenestereiser. Det er oppstilt vilkår for unntak fra trekkplikten i skattebetalingsforskriften § 5-6-11. I praksis vil det si at det ikke skal foretas trekk dersom den ansatte fyller ut reiseregning, samt at det legges ved kvittering for alle utgifter.

PC-ordning - Privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver
Ordningen med at arbeidsgiver kan finansiere hjemme-pc med trekk i bruttolønn, og dermed redusere skatten på lønnsinntekten, ble opphevet med virkning fra 13. oktober 2009. Dette medfører at det ikke kan inngås avtaler om pc-ordning med bruttotrekk etter denne dato. Bruttolønnstrekk for eldre avaler kan gjennomføres med uendret virkning i avtaleperioden. Når det gjelder lån av pc-utstyr fra arbeidsgiver, er rettstilstanden uendret – med andre ord er lånet skattefritt så lenge utstyret brukes til arbeid eller opplæring.

Skatteplikt på sluttvederlag fra 2016
Til og med inntektsåret 2015 forelå det skattefritak for tariffestede sluttvederlag. Dette gjaldt tilsvarende for tilleggssluttvederlag inntil 50 % av det tariffestede sluttvederlaget.Det nevnte skattefritaket er opphevet fra og med inntektsåret 2016. 

Overgangsregel 
For de arbeidstakere som oppfylte vilkårene for å motta skattefritt sluttvederlag før 1. januar 2016, vil sluttvederlaget være å anse som skattefritt. Det nevnte vil gjøre seg gjeldende også for utbetalinger som er gjort i inntektsåret 2016

For mer informasjon kontakt:

  • Arnfinn Sørensen

    Arnfinn Sørensen

    Advokat/Director

    +47 4063 9291

  • Gjertrud H. Behringer

    Gjertrud H. Behringer

    Advokat/Partner

    +47 4063 9034