Innberetning av lønn

Nedenfor følger en oversikt over utvalgte satser. For detaljert oversikt viser vi til www.skatteetaten.no og www.skattedirektoratet.no.

Beløpsgrenser for innberetningspliktige ytelser i a-ordningen
Kilde: Veiledning til a-ordningen

Når samlede utbetalinger til en person i inntektsåret ikke overstiger NOK 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet i a-ordningen.  

Når du skal vurdere om grensen på kr 1 000 er oversteget, må du først se på hva lønn og utgiftsgodtgjørelser utgjør hver for seg. Deretter må du se på dem samlet.

Ingen rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av trekkfri utgiftsgodtgjørelse er under kr 1 000.
Ingen rapporteringsplikt for noen av ytelsene. 

Delvis rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er under kr 1 000.
Summen av utgiftsgodtgjørelser er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt bare på utgiftsgodtgjørelsen. 

Full rapporteringsplikt
Summen av lønnsytelsene er over kr 1 000.
Det er da rapporteringsplikt på alle ytelsene også eventuell utgiftsgodtgjørelse. Dette gjelder selv om den trekkfrie utgiftsgodtgjørelsen er under kr 1 000.

Rapporteringsplikt gjelder fra den måneden beløpsgrensen overskrides.

Da skal all utbetaling til og med denne måneden rapporteres.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner
Det foreligger særskilte bestemmelser knyttet til lønnsinnberetningen for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Grensen for lønnsinnberetningsplikt for lønn og skattepliktige naturalytelser inntrer når utbetaling overstiger kr 10 000. Man må også her foreta en vurdering av lønn og utgiftsgodtgjørelse hver for seg, for så å se på de samlet for å se om grensen er oversteget.

Uavhengig av om skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner har utbetalt lønn som er fritatt for innberetning eller ikke, kan trekkfrie godtgjørelser etter reglene i statens reiseregulativ som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10 000 ved en medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende skattefrie selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. der organisasjonen medvirker.

Veldedige eller allmennyttige organisasjoner er fritatt for å beregne og betale arbeidsgiveravgift når organisasjonens totale lønnsutgifter ikke overstiger kr 700.000 per år og lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 70.000 pr. år. Ved beregningen av grensebeløpet holdes lønnsutgifter i forbindelse med eventuell skattepliktig næringsvirksomhet utenfor. Mer om dette finner man på Skatteetatens nettsider.

Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs
Kilde: Skatte-ABC og Prop.1 LS

En fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at den ansatte erverver aksjer vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Fordelen fastsettes til differansen mellom salgsverdi og den pris den ansatte betaler.

Er aksjer ervervet etter en generell ordning i bedriften, kan det ved beregning av den ansattes fordel gjøres et fradrag i salgsverdi med 20 %, maksimalt fradrag er kr 3 000 pr år.

Fra og med 2018 vil det gjelde egne regler for beskatningstidspunktet av opsjoner i små, nyetablerte selskap. Beskatningstidspunktet vil for ansatte i slike selskap flyttes fra innløsningstidspunktet (da den ansatte benytter opsjonen og får aksjen overført til seg) til tidspunktet for realisasjon av aksjen. Utsatt skattlegging skal foretas hvis fordel ved innløsning av opsjonen utgjør kr 500 000eller mindre. Reglene vil kun gjelde for personer som er ansatt fra og med 1. januar 2018. For mer om dette henvises det til Prop. 1LS "skatter, avgifter og toll 2018".

Avis
Kilde: Skatte-ABC

Arbeidsgiver kan dekke fri avis skattefritt for ansatte som har "tjenstlig behov" for å lese aviser. Det skal være lav terskel for å anse kravet om "tjenestelig behov" for å være oppfylt. Det er tilstrekkelig at det er relevant for den ansattes stilling å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Det stilles ikke krav til at arbeidstaker selv dekker et abonnement.

Elektronisk kommunikasjon
Kilde: Skatte-ABC

Elektronisk kommunikasjon (heretter EKOM) som dekkes av arbeidsgiver beskattes forskjellig, avhengig av om arbeidstaker har behov for tjenesten i sitt arbeid eller ikke, og om ytelsen gis som en utgiftsrefusjon eller som en naturalytelse.

Når arbeidstaker ikke har behov for EKOM i sitt arbeid, vil beløpet for den aktuelle EKOM-tjenesten være skattepliktig i sin helhet.

Hvis arbeidstaker har behov for EKOM i sitt arbeid, og arbeidsgiver enten refunderer utgiftene, eller dekker utgiftene direkte som en naturalytelse, vil den skattemessige fordelen aldri fastsettes høyere enn 4 392 kroner i året (sjablong).

EKOM-tjenester som dekkes som naturalytelse skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift med kr 366 for hver påbegynte måned som arbeidstaker har disponert tjenesten.  Beløpet er uavhengig av arbeidsgivers faktiske utgifter til dekning av en eller flere naturalytelser.

EKOM-tjenester som dekkes som utgiftsgodtgjørelse ved refusjon etter bilag, skal inngå i grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver skal beregne skatt på den faktiske utgiften på EKOM-tjenesten, begrenset oppad til 4 392 kroner per år.

Dersom det foreligger en kombinasjon der arbeidstaker får dekket EKOM tjenester både som naturalytelse og som utgiftsgodtgjørelse, skal arbeidstakeren beskattes for kr 366 per måned for naturalytelsen som er dekket den aktuelle måned. I tillegg skal arbeidstaker beskattes for utgiftsgodtgjørelsen etter hvert som beløpene dekkes av arbeidsgiver. Når den totale dekningen fra arbeidsgiver når opp i sjablongbeløpet, som er begrenset oppad til kr 4 392 per år, skal det ikke foreligge en beskatning for den resterende del av året.

Det må skilles mellom dekning av ordinær telefonbruk og fellesfakturerte varer og tjenester samt innholdstjenester. Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk og kan eksempelvis være nummeropplysning, parkering og givertelefoner. Med tilleggstjenester (innholdstjenester) menes andre tjenester enn EKOM-tjenester som leveres sammen med EKOM-tjenesten. Dette kan eksempelvis være nedlastning av filmer og musikktjenester.

Det er innført et skattefritt beløp på kr 1 000 per år for arbeidsgivers dekning av fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester (innholdstjenester). Fellesfakturerte varer og tjenester faktureres sammen med EKOM-tjenesten etter forbruk. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og hva som er privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker slike kostnader med mer enn beløpsgrensen på kr 1 000, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk, skal behandles som lønn.

Personalrabatter
Skattefri personalrabatt kan ikke overstige 7 000 kroner per år fra en arbeidsgiver. Det er kun rapporteringsplikt for skattepliktig personalrabatt. Det stilles videre følgende krav til en personalrabatt for at den skal være skattefri:

  • Varen eller tjenesten må omsettes eller produseres hos arbeidsgiver
  • Rabatten verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet
  • Rabatten kan ikke settes til mer enn 50 % av omsetningsverdien

Rabatter som den ansatte mottar hos arbeidsgivers kunder og leverandører, samt fra selskap innen samme konsern, blir behandlet som personalrabatter. Det betyr at arbeidsgiver har plikt til å foreta innberetningen og det gjelder en felles grense på kr 7000.

Rabatter fra tredjemenn
Fra og med inntektsåret 2019 har arbeidsgiver plikt til å rapportere rabatter som en ansatt mottar fra tredjeparter hvor det er en nærhet mellom den rabatt den ansatte mottar og arbeidsforholdet. Et svært aktuelt eksempel er bonuspoeng opptjent på jobbreise og som den ansatte bruker til å dekke en privatreise. Vi viser til egen artikkel om rabattordninger i arbeidsforhold.

Pendlere
Fra og med 2018 kom det innstramminger i retten til fradrag for utgifter til fri kost og losji for arbeidstakere. En pendler kan kun få fradrag for pendlerutgifter i inntil 24 måneder. Videre kan en pendler ikke kreve fradrag for utgifter til kost dersom vedkommende bor et sted med kokemulighet. Du kan lese mer om dette her.

Fri bolig i utlandet
Artikkel om skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av fri bolig i utlandet kan du lese her.

Reisegodtgjørelser

Kost og losji på tjenestereise
Kilde: Skattebetalingsforskriften

Man kan dekke reiseutgifter enten ved refusjon av faktiske utgifter, eller ved å betale ut en utgiftsgodtgjørelse i henhold til avtalt sats, eller man kan gjøre begge deler.

Arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å avtale hva arbeidsgiver skal dekke av utgifter i forbindelse med tjenestereiser. Skattedirektoratet fastsetter hvert år hvilke satser arbeidsgiver kan utbetale trekkfritt. Dersom man utbetaler mer enn dette, må ytelsen splittes opp i en trekkfri og en trekkpliktig del. Mange velger for eksempel å bruke utgifter etter statens satser. Disse er gjerne høyere enn de trekkfrie satsene som er fastsatt av skattedirektoratet. Man må her altså splitte opp i trekkpliktig og trekkfri ytelse. For mer om dette viser vi til Altinn sin artikkel om emnet.

Det kan være verdt å merke seg at det fra og med 1. januar 2019 er innført felles satser for hva som kan utbetales trekkfritt på reiser i inn- og utland. Tidligere kunne diett utbetalt i henhold til statens særavtale utland utbetales trekkfritt. Nå må man altså splitte i trekkfri og trekkpliktig del dersom man bruker disse satsene.

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Kilde: Skatteetaten.no

Sats inntil 50 000 km NOK 1,56

Sats fra 50 001 km til 75.000 NOK 0,76

Nedre grense for fradrag er NOK 22 350.

Det er verdt å merke seg at det vil foreligge et overskudd for de som følger utbetaling av kilometergodtgjørelse etter satsene i statens særavtaler. Overskuddet som utgjør differansen mellom trekkfri sats, som nevnt ovenfor, og sats etter statens særavtaler vil utgjøre en skattepliktig fordel som skal innberettes. Det skal således foretas forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift på overskuddet.

Bilgodtgjørelse

Kilde: Skatteetaten.no

For 2018 er satser for skattefri utbetaling av kjøregodtgjørelse som følger:

Kjøring i Norge og i utlandet samt elbil
Skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av privat bil er 3,50 kr per kilometer, uansett kjørelengde.

Tilleggene til bilgodtgjørelsen:
Satsene for skattefrie tillegg for passasjer, bruk av tilhenger og satser for andre transportmidler enn bil følger av særavtalen. Det foreligger ennå ikke særavtale for 2018, slik at de følgende satsene er gjengitt fra særavtalen for 2017.

Passasjertillegg NOK 1,00 per passasjer per km
Tilhengertillegg NOK 1,00 per km
Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei NOK 1,00 per km

Tillegg for arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø NOK 0,10 per km

Merk at statens satser for kjøregodtgjørelse ligger høyere, og at du skattlegges av differansen mellom disse og her nevnte satser.

For mer informasjon kontakt:

  • Gjertrud H. Behringer

    Gjertrud H. Behringer

    Advokat/Partner

    +47 4063 9034

  • Ragnhild Ganes

    Ragnhild Ganes

    Advokat/Manager

    +47 406 33 783