Lov om register over reelle rettighetshavere – konsekvens for ideelle organisasjoner og stiftelser

Finansdepartementet har sendt ut et høringsnotat med svarfrist den 1. oktober 2020 med forslag til endringer som omfatter både ideelle organisasjoner og stiftelser. Lovforslaget innebærer at juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger, samt forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer skal innhente og lagre opplysninger om sine reelle rettighetshavere, og registrere disse opplysningene i et sentralt register. Registret skal være offentlig tilgjengelig for allmennheten.

Alle stiftelser omfattes av den nye loven i og med at de er regnskapspliktige. Ideelle organisasjoner er ikke lovregulert på samme måte som andre organisasjonsformer i Norge og forslaget er at næringsdrivende foreninger skal ha plikt til å innhente og registrere opplysninger om reelle rettighetshavere. Det samme gjelder for alle regnskapspliktige organisasjoner – det vil si at de som i løpet av året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Frivillig regnskapsplikt, for eksempel gjennom Frivillighetsregistret vil ikke være omfattet. For alle andre foreninger er det lagt til grunn at det kan medføre betydelig byrde og være hemmende for frivilligheten om de skulle ha registreringsplikt og disse er derfor utelatt fra plikten 

Det er i lovforslaget lagt til grunn at registrering av reelle rettighetshavere skal gjelde for alle stiftelser. Dette vil si at opplysninger om stifteren, forvalteren, tillitsmannen, begunstigede og andre fysiske personer som i siste instans utøver kontroll over stiftelsen skal registreres. Det gjøres ingen forskjell på størrelse, om de har ideelt formål eller lignende for disse.  

For stiftelser og organisasjoner som får denne plikten til å registrere disse opplysningene vil dette medføre et merarbeid mot tidligere, hvor hver av de registreringspliktige vil måtte utarbeide dokumentasjon for å underbygge arbeidet med å identifisere reelle rettighetshavere. Dette for å gjøre det mulig å etterprøve og forstå hvorfor de relevante, fysiske personene er identifisert.  

Den registreringspliktige skal også sørge for at reelle rettighetshavere blir varslet om registreringen av opplysninger.  

At oppbevaring av slik dokumentasjon er i henhold til GDPR vil også være organisasjonen eller stiftelsens ansvar.  Og oppbevaringsplikten for dokumentasjonen er på ti år etter et eventuelt opphør av virksomheten.  

Det er i forslaget lagt opp til at det kan ilegges tvangsmulkt dersom den registreringspliktige ikke retter forholdet innen en rimelig frist. Forslaget legger også opp til at styre, daglig leder og andre med rett til å representere stiftelsen eller organisasjonen pålegg og tvangsmulkt. Et slikt forslag vil kunne medføre at det blir vanskelig å rekruttere frivillige i for eksempel styreverv for en stiftelse eller organisasjon.  

Høringsfristen gikk ut den 1. oktober 2020 og hele høringsnotatet som ble sendt ut kan leses på denne lenken: 

https://www.regjeringen.no/contentassets/7b53b0ca31be4efe8a72e3c979edf62f/horingsnotat---til-horing-2294159.pdf