Overtidsmat

Reglene om skattefri deknig av overtidsmat er endret for inntektsåret 2019. Arbeidsgiver kan nå dekke inntil kr 200 skattefritt dersom arbeidstaker arbeider i minst 10 timer sammenhengende.

Regelverket
Utgangspunktet er at all dekning av privatutgifter er betraktet som skattepliktig inntekt for den ansatte på linje med lønn. Arbeidsgivers kostdekning for ansatte anses i utgangspunktet som dekning av et privat behov, og således skattepliktig. De tidligere reglene skilte mellom hvorvidt arbeidsgiver dekket fri kost som en naturalytelse eller som en refusjon. Ved naturalytelser kunne arbeidsgiver dekke et rimelig måltid mat uten at det oppstod skatteplikt for den ansatte. Dersom arbeidsgiver istedenfor refunderte kostnaden til den ansatte var skattefri dekning begrenset til kr 92.

Av forenklingshensyn er nå regelverket endret slik at arbeidsgiver kan dekke skattefritt inntil kr 200 uavhengig av om dette skjer som naturalytelse eller refusjon.

Finansdepartementet mener dette utgangspunktet er viktig å fastholde, bl.a. for å unngå skatteinsentiver til kunstig valg av naturalytelser istedenfor kontant lønn, som Finansminister Sigbjørn Johnsen uttaler i brev av 14.12.2009.

Reglene har sitt utgangspunkt i takseringsreglene § 1-3-6 hvor det gis rett til inntektsfradrag for merkostnader til et ekstra måltid ved fravær fra hjemmet mer enn 12 timer, med en sats på kr 90 for inntektsåret 2018

I praksis har man da godtatt på samme vilkår at kostgodtgjørelse inntil denne satsen har vært skattefri for arbeidstaker. Det følger av Skattedirektoratets forskuddssatser at forskuddskattesatsen for trekkfrie matpenger også gjelder for overtidsmat som dekkes etter regning.

Man anser i disse tilfellene at det ikke foreligger et overskudd for arbeidstakeren og det er gjort unntak for skatteplikt, arbeidsgiveravgift og trekkplikt. Dersom arbeidsgiver utbetaler matpenger (ikke refusjon) så er det allikevel lønnsoppgaveplikt.

Nærmere om vilkårene for matpenger mv.
Det første vilkåret er at arbeidstakeren skal arbeide mer enn 10 timer sammenhengende. Måltidet kan inntas før det er arbeidet 10 timer.

For det andre kan ikke dekningen overstige  kr 200. Overstiges beløpet, er overskytende beløp skattepliktig for arbeidstakeren og trekk-, avgifts- og oppgavepliktig for arbeidsgiver, såfremt godtgjørelsen splittes i en trekkfri og trekkpliktig del på utbetalingstidspunktet. Foretas ikke en oppsplitting er hele utbetalingen trekkpliktig – og følgelig arbeidsgiveravgiftspliktig.

Dersom det foreligger en tariffavtale som har høyere satser, vil, dersom øvrige legitimasjonskrav i tariffavtalen er oppfylt, utbetalingen være fritatt for oppgave-, trekk- og arbeidsgiveravgiftsplikt. Arbeidstakeren har imidlertid en plikt til å føre overskuddet i selvangivelsen sin.

Ved utbetaling av høyere sats enn fastsatt i tariffavtale, vil overskytende del måtte anses som skattepliktig for arbeidstakeren og både oppgave-, trekk- og arbeidsgiveravgiftspliktig for arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ved utbetalingen foreta en oppsplitting som nevnt ovenfor.

Krav til legitimasjon ved overtidsmat
For å kunne utbetale trekkfrie matpenger må arbeidsgiver kunne framlegge dokumentasjon for at vilkårene om sammenhengende arbeid i 10 timer er oppfylt. Videre må det forventes at arbeidsgiver kan dokumentere at det ved tilståelse av overtidsmat er snakk om ytelser til de enkelte ansatte i forbindelse med pålagt overtid. Dette innebærer at arbeidsgiver bør ha en oversikt over de ansatte som jobber overtid, særlig i tilfeller hvor timeregisteringssystem mv. ikke gir et reelt bilde av den ansattes arbeidsdag. F.eks. at overordnede fortløpende attesterer på at det foreligger reell overtid.

For mer informasjon kontakt:

  • Arnfinn Sørensen

    Arnfinn Sørensen

    Advokat/Director

    +47 4063 9291

  • Håkon Rakkenes

    Håkon Rakkenes

    Advokat/Senior Manager

    +47 4063 9242