Rabatter i arbeidsforhold – nye regler fra 2019

Fra 1. januar 2019 gjelder det nye regler om den skattemessige behandlingen av rabatter med tilknytning til arbeidsforholdet og arbeidsgivers forpliktelser for innrapportering av slike rabatter.

Ettersom arbeidsgiver nå blir ansvarlig for innrapporteringen av alle rabatter som gis til egne ansatte, vil dette kunne innebære merarbeid og en god del praktiske utfordringer for arbeidsgiver.

Utgangspunktet er at privatøkonomiske fordeler som den ansatte får i arbeidsforholdet er skattepliktig, med mindre det foreligger et særskilt skattefritak.

Det må skilles mellom rabatter som den ansatte får direkte av arbeidsgiver og rabatter som den ansatte får av arbeidsgivers forretningspartnere eller tredjeparter.

Skattedirektoratet har utarbeidet en "Veileder" til de nye reglene og de har også laget en "Spørsmål og svar – naturalytelser". Vi anbefaler å se gjennom disse dokumentene dersom man har spørsmål om hvordan regelverket skal forstås.

Rabatter den ansatte mottar fra arbeidsgiver

Den ansatte kan motta personalrabatter på varer eller tjenester som arbeidsgiveren omsetter i sin virksomhet. Den øvre beløpsgrensen for samlet skattefri rabatt fra arbeidsgiveren er satt til kr 8 000 per ansatt per år. Det er ikke lenger noen øvre grense for hvor stor rabattprosent arbeidsgiver kan gi sine ansatte, noe som innebærer at den ansatte også kan få varen/tjenesten gratis. Det sentrale er at den samlede rabatten i løpet av året ikke kan overstige kr 8 000, i så fall blir den overskytende delen av rabatten skattepliktig for den ansatte. Rabatten kan ikke overføres til neste år. Merk at dersom selskapet er del av et konsern, gjelder rabattgrensen for rabatter fra alle selskapene i hele konsernet, dersom varen eller tjenesten omsettes i et selskap i konsernet.

Beløpsgrensen på kr 8 000 vil også omfatte rabatt som den ansatte får hos arbeidsgivers kunde eller leverandør dersom varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet.

Arbeidsgiver må derfor ha et system der det følges med på rabattgrensen på kr 8 000. Dersom samlet rabatt overstiger kr 8 000, må det overskytende beløpet innrapporteres som skattepliktig, og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift og gjennomføre forskuddstrekk.

Merk også at skattedirektoratet har uttalt at reglene om rabatt og reglene om skattefri gave kan kombineres. Skattefrie gaver kan gis for inntil kr 2 000 årlig, dersom gaven ytes som en del av en generell ordning i selskapet. Det innebærer at selskapet totalt sett kan gi verdier for inntil kr 10 000 til sine ansatte.

Presisering av regelverket for ansatte i transportselskaper som får fribilletter

Skattedirektoratet har presisert at reglene om samlet rabatt på kr 8 000 per ansatt per år også gjelder for denne ansattgruppen.

Dersom den ansatte arbeider hos en underleverandør av selskapet som tilbyr selve transporttjenestene, for eksempel et selskap som driver vedlikehold av trikkeskinner, kan det ikke gis skattefrie personrabatter, med mindre selskapene er en del av et konsern. Rabatten som gis vil da være en tredjepartsrabatt (se under).

For å gi de aktuelle selskapene mulighet til å tilrettelegge for omleggingen, trer de nye reglene for fribilletter på persontransport først i kraft fra 1. januar 2020.

Rabatter den ansatte mottar fra tredjeparter

Rabatter som den ansatte får fra arbeidsgivers forretningsforbindelser er skattepliktig dersom det er tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidsforholdet og rabatten som gis.

Ved spørsmålet om hvem som skal anses for å være arbeidsgivers forretningspartner, har skattedirektoratet vist til følgende:

  • Kunder/leverandører
  • Andre som arbeidsgiver inngår avtale med om kjøp eller salg av varer eller tjenester
  • Virksomheter som ansatte kjøper varer eller tjenester fra på vegne av arbeidsgiver, når kostnadene blir refundert av arbeidsgiver (f.eks. ved tjenestereise)
  • Andre virksomheter dersom arbeidsgiver yter noe tilbake for at arbeidstakeren skal få rabatt eller der det foreligger et element av bytteforhold.

Skattedirektoratet har uttalt at begrepet "forretningspartner" er omfattende. Det innebærer at dersom det foreligger en forretningsrelasjon eller motytelse mellom arbeidsgiver og tredjeparten som yter rabatten til den ansatte, vil rabatten være skattepliktig for den ansatte i sin helhet. Arbeidsgiver plikter i disse tilfellene å innrapportere rabatten.

Skattedirektoratet understreker at det sentrale er om arbeidsgiver har medvirket til å fremforhandle avtalen om rabatten eller om det foreligger en gjensidighet i avtaleforholdene. Dersom det er tilstrekkelig tilknytning mellom rabatten og arbeidsgiver, blir rabatten skattepliktig for den ansatte.

Arbeidsgiver er pålagt å rapportere fordelen som ansatte får fra arbeidsgivers forretningspartnere. Det kan være en utfordring for arbeidsgiver å få informasjon om slike rabatter som ansatte får, og skatteetaten har uttalt at arbeidsgiver aktivt må søke å få denne informasjonen. Det er ikke tilstrekkelig at det er inntatt i arbeidsavtalen at arbeidstaker må gi informasjon om fordeler de får. Et forslag kan være at arbeidsgiver sender ut e-post og minner de ansatte på å gi informasjon om eventuelle rabatter de har fått fra tredjeparter 6 ganger i året.

Bonuspoeng knyttet til flyreiser

Fra 2019 er det arbeidsgiver som plikter å innrapportere bonuspoeng som den ansatte har opptjent i jobbsammenheng og benyttet til private reiser. Denne endringen oppleves av mange som en innstramming av skattereglene. Det har imidlertid også tidligere vært skattepliktig for den ansatte å benytte slike bonuspoeng i privat sammenheng. Det som er nytt fra og med 2019 er at arbeidsgiver får en plikt til å foreta innrapportering av fordelen, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift.

Den skattepliktige fordelen skal verdsettes til hva reisen eller oppholdet ville kostet på samme tidspunkt uten at bonuspoeng benyttes.

Skattedirektoratet har i ny veiledning (datert 06.05.2019) presisert at dersom en bonusfordel tildeles på bakgrunn av en "status", og uten bruk av poeng, er dette ikke skattepliktig for den ansatte.

Tidligere har Skattedirektoratet sagt at det kan gjøres unntak fra skatteplikten for kjøp med bonuspoeng som kommer i tillegg til selve reisen. I den oppdaterte Veiledningen er det uttalt at all privat fordel oppnådd ved bruk av bonuspoeng er skattepliktig fordel.

Andre rabatter

Dersom arbeidsgiver og tredjepart som yter rabatten ikke har et forretningsforhold og arbeidsgiver kun videreformidler rabatten til sine ansatte, vil dette ikke være skattepliktig for den ansatte. Dette kan for eksempel omfatte nabolagsrabatter. Det sentrale er at arbeidsgiver ikke har noen rolle i etableringen av rabatten og at det ikke foreligger en gjensidighet i avtaleforholdet mellom bedriftene.

Tidligere var det uttalt at kjøpesenterrabatter av praktiske årsaker skulle være å anse som skattefritt for den ansatte, men etter den nye Veiledningen, så må det foretas en konkret vurdering.

Verdsettelse av rabatten

For å finne størrelsen på rabatten, må det ses på hva som er omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Det vil si hva en vanlig forbruker ville betalt for varen ved et ordinært kjøp. Her er det tidspunktet for kjøpet som er avgjørende. Dersom det foreligger en allment tilgjengelig rabatt på kjøpstidspunktet, vil dette være gjeldende omsetningsverdi i markedet på det tidspunktet. Rabatten den ansatte gis kan med andre ord vurderes utfra rabatten i markedet.

Videre vil en rabattert pris som en forening tilbyr sine medlemmer kunne benyttes dersom det er lav terskel for å bli medlem i foreningen, eksempelvis Trumf eller Turistforeningen.

Dersom arbeidsgiver benytter seg av en rabattert pris i markedet ved estimering av en rabatt som gis til den ansatte, vil det kunne være nødvendig å ha dokumentasjon på rabatten som benyttes. En løsning kan være å gi den ansatte ansvaret for å sende inn dokumentasjon på en allment tilgjengelig rabatt i markedet.

Det er også verdt å merke seg at personalforsikringer, som gruppelivsforsikringer, ulykkesforsikring, reiseforsikring og helseforsikring skal verdsettes til arbeidsgivers kostpris som innebærer et unntak fra hovedregelen. Dette ble fastsatt i forskrift av 1. juli 2019.

Skatteetaten har presisert at verdien kan fastsettes etter skjønn dersom det er vanskelig å få all relevant informasjon eller der det er vanskelig å avgjøre varens verdi fordi det normalt ikke selges på det åpne markedet.

Om håndhevingen av reglene

Det bemerkes at dette er nye regler fra 2019, slik at det på nåværende tidspunkt er noe usikkert hvor omfattende enkelte av reglene skal praktiseres. Skattedirektoratet har uttalt at dersom arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren og forretningspartneren eller tredjeparten, kan arbeidsgiveren ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene. Det kreves imidlertid at arbeidsgiver forsøker å innhente korrekt informasjon.

Det vil særlig kunne være vanskelig for større selskaper å få full oversikt over tredjeparter som vil anses som forretningspartnere. Det anbefales derfor at arbeidsgiver ser på sine tilgjengelig rabatter og vurderer dette opp mot sine kunder/leverandører.

Videre bør arbeidsgiver få på plass en rutine for å innhente informasjon fra sine ansatte. Det kan være hensiktsmessig at arbeidsgiver nedskriver i personalhåndboken hvilke rutiner som gjelder for håndteringen av rabatter og hvilke plikter de ansatte har til å informere arbeidsgiver om benyttede rabatter.

Kontaktpersoner:

  • Gjertrud H. Behringer

    Gjertrud H. Behringer

    Advokat/Partner

    +47 4063 9034

  • Kaja Sommerfeldt Skeid

    Kaja Sommerfeldt Skeid

    Advokatfullmektig

    +47 482 92 588