Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold

Alle utbetalinger fra arbeidsgiver til ansatte ved opphør av arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig for mottaker. Det foreligger imidlertid unntak fra skatteplikt for erstatning og ved etterlønn i forbindelse med arbeidstakers død.

Unntatt fra skatteplikt er erstatning utbetalt i følgende tilfeller:

  1. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse/urettmessig avskjed etter arbeidsmiljøloven, begrenset til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (jf. skatteloven § 5-10, (1) bokstav e)
  2. erstatning for ikke-økonomisk skade (tort og svie) etter skadeerstatningsloven §§ 3-5 og 3-6, ménerstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2 og ménerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17 (jf. skatteloven § 5-15 (1) bokstav h)
  3. etterlønn og etterpensjon som utbetales i forbindelse med arbeidstakers død, inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (jf. skatteloven § 5-40 (1)). Overskytende beløp beskattes kun som alminnelig inntekt

Skattefrie ytelser som nevnt er også fritatt for arbeidsgiveravgift. Erstatning for tort og svie og annen ikke-økonomisk skade skal imidlertid lønnsinnberettes. Som følge av at arbeidsgiver og arbeidstaker har felles interesse i å henføre beløpet til skattefrie/arbeidsgiver-avgiftsfrie poster, er hovedregelen at det stilles strenge krav for å anse en utbetaling som skattefri. En avtale, herunder forlik mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om utbetaling av vederlag for tort og svie ved usaklig oppsigelse/urettmessig avskjed, vil i utgangspunktet være uten betydning ved vurderingen av om utbetalingen er skattefri. Skattyter må sannsynliggjøre at grunnlaget for skattefritak er til stede. Hvis det fremstår som mest sannsynlig at erstatningen er en avfinnelsessum eller lignende for å slutte i jobben, vil utbetalingen være skattepliktig i sin helhet.