Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon om hvordan negative konsekvenser blir håndtert.
Forbrukertilsynet gir veiledning om regelverket og fører tilsyn med etterlevelsen av det. Blant annet er det publisert en veiledningen om redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene. Svarene nedenfor er i stor grad basert på denne veiledningen (oppdatert 14 mars 2024), men vi har også brukt andre kilder (for eksempel lovforarbeidene). Vi kommer også med våre egne synspunkter der det er relevant.
Etter rapporteringen for 2022 kontrollerte Forbrukertilsynet 500 selskaper og avdekket flere forhold. Du kan lese mer om kontrollen her.
(Trykk på spørsmålene for å se utfyllende svar)
#1. Kan vi vente med å gjøre aktsomhetsvurderingene til etter at årsregnskapet og årsberetningen er avlagt?
Nei. Åpenhetsloven krever at aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig, og er en pågående og gjentakende prosess som hele tiden må evalueres.
Mer om hva aktsomhetsvurderinger er og hvordan dette bør gjøres i praksis, finner du informasjon om på Forbrukertilsynets hjemmeside. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Link til retningslinjene finner du her: https://www.forbrukertilsynet.no/apenhetsloven/aktsomhetsvurderinger
Mer om hva aktsomhetsvurderinger er og hvordan dette bør gjøres i praksis, finner du informasjon om på Forbrukertilsynets hjemmeside. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Link til retningslinjene finner du her: https://www.forbrukertilsynet.no/apenhetsloven/aktsomhetsvurderinger
#2. Kan et foretak som er små foretak etter regnskapsloven ha redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven?
Nei. Åpenhetsloven har ingen tilsvarende regler for inn- og uttreden av foretakskategoriene som regnskapsloven, men Forbrukertilsynet har uttalt at regnskapsloven § 1-6 annet og tredje ledd også må vurderes etter åpenhetsloven.
Det kan derfor legges til grunn at foretak som kan utarbeide årsregnskap i samsvar med forenklingsreglene for små foretak, ikke er pålagt plikter etter åpenhetsloven. Små foretak kan likevel bli berørt gjennom at kunder og leverandører ber om informasjon i forbindelse med sine aktsomhetsvurderinger.
I Prop. 57 L (2023-2024) er det foreslått en betydelig økning størrelsesgrensene i regnskapsloven for små foretak. Merk at det ikke er lagt opp til en samordning med størrelsesgrensene i åpenhetsloven. Når endringene i regnskapsloven trer i kraft, vil mange foretak som er små etter regnskapsloven, ha plikter etter åpenhetsloven.
Det kan derfor legges til grunn at foretak som kan utarbeide årsregnskap i samsvar med forenklingsreglene for små foretak, ikke er pålagt plikter etter åpenhetsloven. Små foretak kan likevel bli berørt gjennom at kunder og leverandører ber om informasjon i forbindelse med sine aktsomhetsvurderinger.
I Prop. 57 L (2023-2024) er det foreslått en betydelig økning størrelsesgrensene i regnskapsloven for små foretak. Merk at det ikke er lagt opp til en samordning med størrelsesgrensene i åpenhetsloven. Når endringene i regnskapsloven trer i kraft, vil mange foretak som er små etter regnskapsloven, ha plikter etter åpenhetsloven.
#3. Et selskap som har regnskapsår som ble avsluttes 30. september 20x3, blir for første gang regnet som et øvrig foretak etter regnskapslovens regler per september 20x3. Når er fristen for å offentliggjøre selskapets første redegjørelse for aktsomhetsvurderingene?
Alle som har plikter etter åpenhetsloven skal offentliggjøre en redegjørelse for utførte aktsomhetsvurderinger. Plikten til å publisere redegjørelse etter åpenhetsloven inntrer kalenderåret etter den balansedagen selskapet blir omfattet av åpenhetsloven.
Åpenhetsloven krever at redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i selskapets risikovurderinger. Fristen etter åpenhetsloven gjelder uavhengig av om regnskapsåret følger kalenderåret eller om selskapet har avvikende regnskapsår. Fristen er alltid senest 30. juni i kalenderåret etter balansedagen. Dette selskapet må altså offentliggjøre sin første redegjørelse senest 30. juni 20x4. Perioden som skal dekkes av denne redegjørelsen er 1. oktober 20x2 til 30. september 20x3.
I denne redegjørelsen skal det i utgangspunktet gis opplysninger om aktsomhetsvurderingene som er utført i perioden. Utfordringen er at selskapet ikke var pålagt plikter etter åpenhetsloven i den aktuelle perioden.
Selv om selskapet ikke var omfattet av åpenhetsloven i denne perioden, gir åpenhetsloven ingen overgangsregler om redegjørelsen. I slike situasjoner, og ved nyetableringer, anbefaler Forbrukertilsynet at det i redegjørelsen opplyses om at selskapet ikke hadde plikter etter åpenhetsloven i perioden som dekkes av redegjørelsen, og at det gis informasjon om hvilke planer ledelsen har for arbeid med aktsomhetsvurderinger.
Hvis det er utført aktsomhetsvurderinger eller annet relevant arbeid, kan dette og planer for videre arbeid med åpenhetsloven, beskrives i redegjørelsen.
Åpenhetsloven krever at redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i selskapets risikovurderinger. Fristen etter åpenhetsloven gjelder uavhengig av om regnskapsåret følger kalenderåret eller om selskapet har avvikende regnskapsår. Fristen er alltid senest 30. juni i kalenderåret etter balansedagen. Dette selskapet må altså offentliggjøre sin første redegjørelse senest 30. juni 20x4. Perioden som skal dekkes av denne redegjørelsen er 1. oktober 20x2 til 30. september 20x3.
I denne redegjørelsen skal det i utgangspunktet gis opplysninger om aktsomhetsvurderingene som er utført i perioden. Utfordringen er at selskapet ikke var pålagt plikter etter åpenhetsloven i den aktuelle perioden.
Selv om selskapet ikke var omfattet av åpenhetsloven i denne perioden, gir åpenhetsloven ingen overgangsregler om redegjørelsen. I slike situasjoner, og ved nyetableringer, anbefaler Forbrukertilsynet at det i redegjørelsen opplyses om at selskapet ikke hadde plikter etter åpenhetsloven i perioden som dekkes av redegjørelsen, og at det gis informasjon om hvilke planer ledelsen har for arbeid med aktsomhetsvurderinger.
Hvis det er utført aktsomhetsvurderinger eller annet relevant arbeid, kan dette og planer for videre arbeid med åpenhetsloven, beskrives i redegjørelsen.
#4. Er det nok å redegjøre for aktsomhetsvurderingene i bærekraftsrapporten?
Ja, redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven kan oppfylles ved å inkludere den i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Forbrukertilsynet uttaler også at det er mulig å innta redegjørelsen etter åpenhetsloven i en generell bærekraftsrapport.
På dette punktet har Forbrukertilsynet endret sin forståelse. I tidligere versjoner av Forbrukertilsynets veiledning om redegjørelsen, stod det at inkludering i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c var et frivillig alternativ som gjaldt i tillegg til offentliggjøring på hjemmesiden. Underforstått at det måtte utarbeides en separat redegjørelse etter åpenhetsloven.
Forbrukertilsynet har også bekreftet at redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven også kan oppfylles ved å ta redegjørelsen inn i selskapets årsberetning (regnskapsloven § 3-3 a).
Den endrede forståelsen innebærer at det ikke er nødvendig å utarbeide en separat redegjørelse etter åpenhetsloven. I slike tilfeller er det redegjørelsen om samfunnsansvar/bærekraftsrapporten/årsberetningen som må offentliggjøres på selskapets hjemmeside.
Dersom redegjørelsen etter åpenhetsloven inkluderes i en annen rapport, understreker Forbrukertilsynet at det klart må framgå hvilke deler av rapporten som angår åpenhetsloven og at det må være lett å finne fram til dette.
Merk at redegjørelsen etter åpenhetsloven skal underskrives i samsvar med reglene i regnskapsloven § 3-5. Dokumentene som inneholder redegjørelsen etter åpenhetsloven, skal offentliggjøres i signert stand.
På dette punktet har Forbrukertilsynet endret sin forståelse. I tidligere versjoner av Forbrukertilsynets veiledning om redegjørelsen, stod det at inkludering i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c var et frivillig alternativ som gjaldt i tillegg til offentliggjøring på hjemmesiden. Underforstått at det måtte utarbeides en separat redegjørelse etter åpenhetsloven.
Forbrukertilsynet har også bekreftet at redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven også kan oppfylles ved å ta redegjørelsen inn i selskapets årsberetning (regnskapsloven § 3-3 a).
Den endrede forståelsen innebærer at det ikke er nødvendig å utarbeide en separat redegjørelse etter åpenhetsloven. I slike tilfeller er det redegjørelsen om samfunnsansvar/bærekraftsrapporten/årsberetningen som må offentliggjøres på selskapets hjemmeside.
Dersom redegjørelsen etter åpenhetsloven inkluderes i en annen rapport, understreker Forbrukertilsynet at det klart må framgå hvilke deler av rapporten som angår åpenhetsloven og at det må være lett å finne fram til dette.
Merk at redegjørelsen etter åpenhetsloven skal underskrives i samsvar med reglene i regnskapsloven § 3-5. Dokumentene som inneholder redegjørelsen etter åpenhetsloven, skal offentliggjøres i signert stand.
#5. Må det henvises i årsberetningen selv om redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene ikke er ferdigstilt når årsregnskapet og årsberetningen avlegges?
Ja. Åpenhetsloven § 5 tredje ledd krever at det i årsberetningen skal opplyses om hvor redegjørelsen er offentlig tilgjengelig. Dersom redegjørelsen for 2023 ikke er offentliggjort da årsberetningen for 2023 avlegges, må det i årsberetningen henvises til redegjørelsen for 2022. Forbrukertilsynet uttaler for øvrig at det også kan opplyses om hvor den kommende redegjørelsen vil bli gjort offentlig tilgjengelig.
Vi anbefaler at det opprettes ett sted på selskapets hjemmeside der alle redegjørelsene etter åpenhetsloven gjøres tilgjengelig. Dette gjør det enklere å henvise i årsberetningen og det blir enklere for brukerne av redegjørelsen å finne fram.
Vi anbefaler at det opprettes ett sted på selskapets hjemmeside der alle redegjørelsene etter åpenhetsloven gjøres tilgjengelig. Dette gjør det enklere å henvise i årsberetningen og det blir enklere for brukerne av redegjørelsen å finne fram.
#6. Av forarbeidene følger det at datterselskaper kan henvise til morselskapets aktsomhetsvurderinger, så lenge aktsomhetsvurderingene i tilstrekkelig grad dekker datterselskapet og dets leverandørkjede. Kan datterselskap også henvise til morselskapets redegjørelse?
Ja, datterselskap kan henvise til morselskapets redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Forbrukertilsynet uttaler at henvisning til andres redegjørelser gjelder tilfeller der det er kartlagt risiko i samme leverandørkjede og er aktuelt hvis det bygges på aktsomhetsvurderingene som er utført av en annen virksomhet.
Forbrukertilsynet omtaler felles redegjørelse i sin veiledning. Forbrukertilsynet framhever at
• det må gi en oversikt over hvilke selskaper i konsernet som har plikter etter åpenhetsloven og hvilke selskaper redegjørelsen dekker
• det må være tydelig hvilke deler av redegjørelsen som er knyttet til de ulike selskapenes spesifikke forhold og hvilke deler som er felles for alle selskapene i konsernet, og
• det må være enkelt å finne fram til de delene av redegjørelsen som omhandler de ulike konsernselskapene.
Et datterselskap som er omfattet av åpenhetsloven har en selvstendig plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderingene og svare på informasjonskrav. Ledelsen i datterselskapet har derfor et ansvar for å vurdere om morselskapets redegjørelse er dekkende og god nok for datterselskapet.
Forbrukertilsynet omtaler felles redegjørelse i sin veiledning. Forbrukertilsynet framhever at
• det må gi en oversikt over hvilke selskaper i konsernet som har plikter etter åpenhetsloven og hvilke selskaper redegjørelsen dekker
• det må være tydelig hvilke deler av redegjørelsen som er knyttet til de ulike selskapenes spesifikke forhold og hvilke deler som er felles for alle selskapene i konsernet, og
• det må være enkelt å finne fram til de delene av redegjørelsen som omhandler de ulike konsernselskapene.
Et datterselskap som er omfattet av åpenhetsloven har en selvstendig plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderingene og svare på informasjonskrav. Ledelsen i datterselskapet har derfor et ansvar for å vurdere om morselskapets redegjørelse er dekkende og god nok for datterselskapet.
#7. Dersom morselskapets redegjørelse ikke er dekkende for datterselskapets virksomhet, må det da utarbeides en egen redegjørelse for datterselskapet?
Datterselskapets ledelse har en selvstendig plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderingene og svare på informasjonskrav. Dersom morselskapet redegjørelse ikke dekker datterselskapet og dets leverandørkjede i tilstrekkelig grad, mener vi at ledelsen i datterselskapet må utarbeide en egen redegjørelse. Et alternativ er å gi utfyllende informasjon i en tilleggsrapport.
#8. Når det er utarbeidet en felles redegjørelse i konsern, kan et datterselskap nøye seg med å henvise til morselskapets hjemmeside i sin årsberetning?
Dersom selskapet har en egen hjemmeside er svaret nei. Loven krever at redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Alle selskaper som er omfattet av åpenhetsloven plikter å publisere en redegjørelse. Dersom selskapet har en egen hjemmeside skal fellesredegjørelsen publiseres der. I årsberetningen skal det følgelig henvises til selskapets egen hjemmeside. Se også spørsmål nummer 15.
#9. Redegjørelsen om samfunnsansvar inngår i årsberetningen og inneholder redegjørelsen etter åpenhetsloven, er det nok å publisere årsberetningen på hjemmesiden?
Vi tolker Forbrukertilsynets veiledning dithen at det er tilstrekkelig å publisere årsberetningen på hjemmesiden i en slik situasjon.
Kravet er at redegjørelsen skal «lett tilgjengelig» og Forbrukertilsynet angir at den så langt som mulig bør den være søkbar på internett. Dette oppnås trolig lettest ved å ha en separat redegjørelse, selv om det ikke er et krav.
Kravet er at redegjørelsen skal «lett tilgjengelig» og Forbrukertilsynet angir at den så langt som mulig bør den være søkbar på internett. Dette oppnås trolig lettest ved å ha en separat redegjørelse, selv om det ikke er et krav.
#10. Styret og daglig leder i et datterselskap har vurdert at morselskapets redegjørelse for konsernet er dekkende for datterselskapets virksomhet. For å oppfylle kravet om at redegjørelsen skal signeres, må datterselskapet utarbeide sin egen redegjørelse som signeres i samsvar med reglene i regnskapsloven § 3-5?
Det er ikke krav om at det utarbeides en egen redegjørelse for datterselskapet i en slik situasjon, men som følge av Forbrukertilsynets tolkning av signaturkravet i åpenhetsloven, kan det likevel bli den eneste praktiske løsningen.
I sin veiledning omtaler Forbrukertilsynet signatur av felles redegjørelse for konsern. Når det åpnes for at det kan utarbeides fellesredegjørelser, mener vi det burde være tilstrekkelig med signatur fra styret og daglig leder i selskapet som har utarbeidet redegjørelsen (typisk morselskapet). Forbrukertilsynet skriver imidlertid følgende: "Hvis dere lager en felles redegjørelse for konsernet, må alle selskaper i konsernet som har plikter etter åpenhetsloven signere redegjørelsen. Hvis ett eller flere datterselskap har plikter etter loven, vil det derfor ikke være tilstrekkelig at kun morselskapet underskriver. Dette henger sammen med at alle virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven har en selvstendig plikt til å offentliggjøre redegjørelse, og derfor også en selvstendig plikt til å signere redegjørelsen sin».
Dersom det er samme styre og daglig leder i alle konsernselskapene vil dette fungere, men det skal lite til for at dette blir en upraktisk løsning. Dette kan illustreres med et eksempel: Et konsern har 10 datterselskaper hvor det er ulike styremedlemmer og daglige ledere i alle selskapene. Det forutsettes at det er tre styremedlemmer i hvert av datterselskapene, mens det er fem styremedlemmer i morselskapet. Dersom morselskapet har daglig leder skal hele 46 personer skrive under fellesredegjørelsen for konsernet!
Dersom styret og daglig leder i et datterselskap skal signere en felles redegjørelse for konsernet, bør disse personene ta forbehold knyttet til forholdene som ikke vedrører selskapet de representerer.
I sin veiledning omtaler Forbrukertilsynet signatur av felles redegjørelse for konsern. Når det åpnes for at det kan utarbeides fellesredegjørelser, mener vi det burde være tilstrekkelig med signatur fra styret og daglig leder i selskapet som har utarbeidet redegjørelsen (typisk morselskapet). Forbrukertilsynet skriver imidlertid følgende: "Hvis dere lager en felles redegjørelse for konsernet, må alle selskaper i konsernet som har plikter etter åpenhetsloven signere redegjørelsen. Hvis ett eller flere datterselskap har plikter etter loven, vil det derfor ikke være tilstrekkelig at kun morselskapet underskriver. Dette henger sammen med at alle virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven har en selvstendig plikt til å offentliggjøre redegjørelse, og derfor også en selvstendig plikt til å signere redegjørelsen sin».
Dersom det er samme styre og daglig leder i alle konsernselskapene vil dette fungere, men det skal lite til for at dette blir en upraktisk løsning. Dette kan illustreres med et eksempel: Et konsern har 10 datterselskaper hvor det er ulike styremedlemmer og daglige ledere i alle selskapene. Det forutsettes at det er tre styremedlemmer i hvert av datterselskapene, mens det er fem styremedlemmer i morselskapet. Dersom morselskapet har daglig leder skal hele 46 personer skrive under fellesredegjørelsen for konsernet!
Dersom styret og daglig leder i et datterselskap skal signere en felles redegjørelse for konsernet, bør disse personene ta forbehold knyttet til forholdene som ikke vedrører selskapet de representerer.
#11. Må morselskapets aktsomhetsvurderinger dekke hele konsernet?
Ja. I forarbeidene skriver departementet at «Morselskapets aktsomhetsvurderinger skal … omfatte risiko knyttet til både morselskap og datterselskapenes aktiviteter, uavhengig av hvor datterselskapene er registrert». Dersom et morselskap er omfattet av åpenhetsloven, plikter det å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til hele konsernet. Dette omfatter også utenlandske datterselskaper selv om disse ikke er pålagt plikter etter åpenhetsloven.
Morselskapet kan basere seg på datterselskapets aktsomhetsvurderinger, herunder vise til datterselskapets redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at arbeidet med aktsomhetsvurderingene blir så omfattende for ledelsen i morselskapet.
Siden morselskapets aktsomhetsvurderinger skal dekke hele konsernet, er det viktig med god dialog mellom ledelsen i morselskapet og ledelsen i datterselskapene, slik at arbeidet innrettes på den mest hensiktsmessige måten.
Forbrukertilsynet uttaler at når det henvises til andres redegjørelser, må det være klart hvor informasjonen det henvises til finnes. Dette kan gjøres ved å legge inn direktelenker, eller ved å presist angi på hvilken hjemmeside og hvor på hjemmesiden informasjonen finnes. I tillegg bør det beskrives hvorfor informasjonen er dekkende for selskapets redegjørelse.
Morselskapet kan basere seg på datterselskapets aktsomhetsvurderinger, herunder vise til datterselskapets redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at arbeidet med aktsomhetsvurderingene blir så omfattende for ledelsen i morselskapet.
Siden morselskapets aktsomhetsvurderinger skal dekke hele konsernet, er det viktig med god dialog mellom ledelsen i morselskapet og ledelsen i datterselskapene, slik at arbeidet innrettes på den mest hensiktsmessige måten.
Forbrukertilsynet uttaler at når det henvises til andres redegjørelser, må det være klart hvor informasjonen det henvises til finnes. Dette kan gjøres ved å legge inn direktelenker, eller ved å presist angi på hvilken hjemmeside og hvor på hjemmesiden informasjonen finnes. I tillegg bør det beskrives hvorfor informasjonen er dekkende for selskapets redegjørelse.
#12. Hva er sammenhengen mellom åpenhetsloven og regnskapsloven?
Egentlig er det ingen sammenheng. Redegjørelsen etter åpenhetsloven er en egen redegjørelse som lever på siden av regnskapsloven regler. For eksempel kan redegjørelsen etter åpenhetsloven offentliggjøres på et senere tidspunkt enn årsregnskapet.
Det er imidlertid tatt inn elementer fra regnskapsloven i åpenhetsloven
• Regnskapslovens foretakskategorier for å bestemmes lovens virkeområde, og
• Implementering av signaturbestemmelsen i regnskapsloven.
I tillegg har Forbrukertilsynet uttalt at det skal redegjøres for siste regnskapsår og at åpenhetsloven her følger regnskapslovens system for årsberetning.
Det er imidlertid tatt inn elementer fra regnskapsloven i åpenhetsloven
• Regnskapslovens foretakskategorier for å bestemmes lovens virkeområde, og
• Implementering av signaturbestemmelsen i regnskapsloven.
I tillegg har Forbrukertilsynet uttalt at det skal redegjøres for siste regnskapsår og at åpenhetsloven her følger regnskapslovens system for årsberetning.
#13. Hvilken periode skal redegjørelsen dekke?
Forbrukertilsynet har uttalt at det skal redegjøres for siste avsluttede regnskapsår før redegjørelsesfristen og at åpenhetsloven her følger samme system som årsberetningen. For et selskap som har regnskapsår lik kalenderåret skal redegjørelsen dekke perioden 1. januar til 31. desember.
Tilsvarende for foretak med avvikende regnskapsår. Hvis for eksempel regnskapsåret avsluttes 30. september, skal redegjørelsen etter åpenhetsloven dekke perioden 1. oktober til 30. september.
Det er ikke noe i veien for å inkludere forhold som her oppstått etter denne perioden hvis det er relevant. Informasjonen må i så fall også inkluderes i neste års redegjørelse.
Forbrukertilsynet mener det bør fremgå av redegjørelsen hvilken periode redegjørelsen dekker.
Tilsvarende for foretak med avvikende regnskapsår. Hvis for eksempel regnskapsåret avsluttes 30. september, skal redegjørelsen etter åpenhetsloven dekke perioden 1. oktober til 30. september.
Det er ikke noe i veien for å inkludere forhold som her oppstått etter denne perioden hvis det er relevant. Informasjonen må i så fall også inkluderes i neste års redegjørelse.
Forbrukertilsynet mener det bør fremgå av redegjørelsen hvilken periode redegjørelsen dekker.
#14. Kan redegjørelsen være på engelsk?
Redegjørelsen skal være på samme språk som årsregnskapet og årsberetningen. Det vil si at den skal være på norsk, med mindre skattekontoret har innvilget søknad om å ha årsregnskap og årsberetning på et annet språk. Dette er ikke til hinder for at redegjørelsen utarbeides på andre språk i tillegg til på norsk. Det er også unntak for hovedselskapet til NUF.
NB: Hovedselskapets årsregnskap mv. som sendes til Regnskapsregisteret skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene kan være på det samme språket.
NB: Hovedselskapets årsregnskap mv. som sendes til Regnskapsregisteret skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene kan være på det samme språket.
#15. Hvor skal redegjørelsen publiseres dersom selskapet ikke har en egen hjemmeside?
Da uttaler Forbrukertilsynet at redegjørelsen må gjøres offentlig tilgjengelig på annen måte. Et alternativ er å opprette en egen nettside for offentliggjøring av redegjørelsen eller at redegjørelsen offentliggjøres på andre digital plattformer selskaper bruker. Et eksempel er på Facebook.
Dersom selskapet inngår i et konsern er det mulig å publisere redegjørelsen på nettsiden til et annet konsernselskap.
Forbrukertilsynet mener også at det er akseptabelt å publisere redegjørelsen på hjemmesiden til noen selskapet «på annen måte har en tilknytning til». Vi antar at dette sjelden er aktuelt i praksis.
Det bør i alle tilfeller være mulig å søke opp selskapets redegjørelse på internett.
Dersom selskapet inngår i et konsern er det mulig å publisere redegjørelsen på nettsiden til et annet konsernselskap.
Forbrukertilsynet mener også at det er akseptabelt å publisere redegjørelsen på hjemmesiden til noen selskapet «på annen måte har en tilknytning til». Vi antar at dette sjelden er aktuelt i praksis.
Det bør i alle tilfeller være mulig å søke opp selskapets redegjørelse på internett.