Anleggskontrakter

Norsk RegnskapsStandard nr 2 – Anleggskontrakter omhandler regnskapsføring av kontrakt om tilvirkning av én enkelt eiendel eller flere eiendeler som sammen utgjør en helhet (anleggskontrakt). Anleggskontrakter er eksempelvis entrepriser i bygg og anlegg, skipsbygging og tilvirkning av store og komplekse produkter eller leveranser. Kontraktsfestet tjenesteyting knyttet til anleggsvirksomhet, eksempelvis byggeledelse, teknisk assistanse eller arkitektoppdrag, er også anleggskontrakter. Egenregiprosjekter følger prinsippene i standarden, men kun for den del som er solgt.

Løpende avregning
Løpende avregning innebærer at inntekter og kostnader ved kontrakten fordeles på de regnskapsperiodene kontrakten går over. Formålet med en slik regnskapsføring er at regnskapet skal reflektere aktiviteten og opptjeningen i selskapet på en bedre måte enn om resultatføringen i sin helhet blir foretatt ved overlevering.

Prinsippet om løpende avregning er basert på at inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Normalt skjer resultatføring på tidspunktet for salgstransaksjonen, som er det tidspunkt risiko og kontroll går over på kjøper (normalt ved overlevering). I tilfeller med anleggskontrakter må inntekten periodiseres for at regnskapet på en bedre måte skal vise selskapets aktivitet og inntjening. I forhold til transaksjonstidspunktet vil en derfor ha en såkalt fremskutt resultatføring.

For å beregne hvor mye av kontraktssummen som skal resultatføres i den enkelte regnskapsperiode må man vurdere fullføringsgraden på anleggskontrakten ved utløpet av perioden. Fullføringsgraden er en indikator for hvor langt man er kommet i ferdigstillelsen av anleggskontrakten. Det prinsipielt riktige er å måle fullføringsgraden på grunnlag av utført produksjon. Imidlertid kan det være problemer knyttet til måling av utført produksjon, og i praksis er den mest brukte metode å bruke akkumulerte anleggskontraktskostnader som grunnlag for målingen. For en del anleggskontrakter vil akkumulerte kontraktskostnader være en dårlig indikasjon på fremdriften, og andre mål må benyttes i slike tilfeller.

I tilfelle avtalt betalingsplan er vesentlig for- eller baktung i forhold til tidspunkt for resultatføring, bør kalkulatorisk eller faktisk rentevirkning vurderes hensyntatt ved periodiseringen.

Usikkerhet
Bruk av løpende avregning medfører at det må gjøres estimater for:

• kostnader som gjenstår for å fullføre kontrakten
• fullføringsgraden på balansedagen

Ved stor usikkerhet knyttet til disse forhold (særlig i tidlige faser av anleggsvirksomheten) vil det ikke være mulig å fastslå utfallet av kontrakten med rimelig grad av sikkerhet. Regnskapsføringen skal da være løpende avregning uten fortjeneste. Dette innebærer at resultatføring av inntekt i en regnskapsperiode tilsvarer kontraktskostnadene i samme periode. Dersom det forventes at en kontrakt vil gi et tap, skal det gjøres avsetning for hele tapet uavhengig av fullføringsgraden. Dette er et utslag av forsiktighetsprinsippet, og skal forhindre at man skyver resultatføringen av tapet frem i tid.

IFRS

IFRS 15 erstattet fra 2018 blant annet IAS 18, IAS 11 og IFRIC 15. IFRS 15 inneholder et rammeverk og en femtrinnsmodell for analyse av hvordan og når inntekt fra kundekontrakter skal inntektsføres. Modellen angir at inntektene innregnes når (eller etter hvert som) et foretak overfører kontroll av varer eller tjenester til en kunde, og at inntektsføringen skal tilsvare beløpet som foretaket forventer å få rett til. Standarden forutsetter at visse kriterier må være oppfylt for å kunne benytte løpende inntektsføring og gir dermed ingen «automatisk» rett til løpende inntektsføring for bygg- og anleggskontrakter. Tapsavsetninger skal skje iht IAS 37. Dette kan medfører endringer av når tapsavsetninger skal foretas og størrelsen på disse.