Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgivere må betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til arbeidstakere har arbeidet i Norge.

1. Innledning og utgangspunkt

Hvilke ytelser det skal betales arbeidsgiveravgift av, fremgår av folketrygdloven med tilhørende forskrifter. I hovedtrekk skal det beregnes arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Som lønn regnes blant annet honorar, provisjon, overtidsgodtgjørelse og ulempetillegg. I tillegg vil de fleste naturalytelser tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgiften i Norge skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd mv.

Hjemmel for å kreve inn arbeidsgiveravgift finner vi i folketrygdloven § 23-2. Regler om beregning av arbeidsgiveravgift er fastsatt gjennom Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden (heretter kalt avgiftsvedtaket).

Reglene er nærmere beskrevet og eksemplifisert i Skattedirektoratets melding SKD 1/16, 4. januar 2016.

2. Soneinndeling

Utgangspunktet per i dag er at arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert og det er stedet hvor virksomheten utøves og er registrert som er avgjørende for hvilken sats som skal benyttes ved beregning av arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert i Enhetsregisteret.

Nedenfor følger en oversikt over soner og satser som gjelder for de generelle næringene, samt for landbruk og fiske (se også punkt 5 om landbruk og fiske). Med generelle næringer menes de næringer som ikke er omfattet av unntakene som fremkommer av avgiftsvedtakets § 4, se også under punkt 3 under i denne artikkelen.

Sone

Generelle næringer

Landbruk og fiske

I

14,1 %

14,1 %

I a

10,6 % (14,1*)

10,6 %

I I

10,6 %

10,6 %

I I I

6,4 % 

6,4 %

I V

5,1 %

5,1 %

I V a

7,9 %

5,1 %

V

0 %

0 %

*Se under om ordningen med fribeløp i punkt 4

Det var inntil desember 2015 gjort visse unntak fra utgangspunktet om at arbeidsgiveravgift skal beregnes etter satsen for sonen der virksomheten er registrert. Dette gjaldt for såkalt ambulerende virksomhet, herunder arbeidsutleie. Det er viktig å merke seg at her er det kommet nye midlertidige regler fra og med januar 2016. Dette er beskrevet nærmere under i punkt 7.

Veldedige eller allmennyttige organisasjoner er fritatt for å beregne og betale arbeidsgiveravgift når organisasjonens totale lønnsutgifter ikke overstiger kr 700.000 pr. år og lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 70.000 pr. år

3. Hvilke sektorer kan ikke benytte seg av differensiert arbeidsgiveravgift?

I utgangspunktet kan alle sektorer i de kommuner som er nevnt være omfattet av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det er viktig å merke seg at det er gjort betydelige innskrenkninger for flere definerte sektorer etter avgiftsvedtaket § 4.

De unntatte sektorene er:

  • produksjon av stål og syntetiske fiber,
  • lufthavner,
  • finans- og forsikringssektoren,
  • hovedkontortjenester i konsern,
  • bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning i konsern

Europakommisjonen vedtok 17. mai 2017 endringer i gruppeunntaksforordningen. Disse endringene gir hjemmel for differensiert arbeidsgiveravgift, og på dette grunnlaget ble det i statsbudsjettet for 2018 gjeninnført differensierte satser for transportsektoren og energisektoren fra 1. januar 2018. Gjeninnføringen innebærer at transport og energi ikke lenger er med i tabellen over sektorinntatte aktiviteter i avgiftsvedtakets § 4.

I denne artikkelen vil vi ikke gå nærmere inn på detaljene innen hver enkelt sektor, men vil henvise til avgiftsvedtaket § 4 og SKD 1/16 punkt 4.5.

4. Registrering av underenhet

ESAs retningslinjer for statsstøtte tillater bare at det gis støtte i form av reduserte avgiftssatser til virksomheter som drives innenfor det geografiske virkeområdet for nærmere angitte soner. Dette gjelder også i de tilfellene virksomheten drives i form av en registrert underenhet, jf. avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd. Det fremkommer av avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd at det er satsen i sonen der underenheten er registrert som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten.

Det er viktig å merke seg at dersom et foretak har flere underenheter som ligger i soner med lav arbeidsgiveravgift, der det er adgang til å benytte seg av fribeløp, skal det bare beregnes ett fribeløp for hele konsernet, iht. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte.

For private arbeidsgivere er det ingen registrert forretningsadresse, og den private arbeidsgiverens folkeregistrerte adresse skal da legges til grunn ved sonetilordningen, jf. avgiftsvedtaket § 1 annet ledd annet punktum.

Det er beregningsenhetens registreringssted på utbetalingstidspunktet for lønn mv. som er avgjørende for hvilken sonesats som skal benyttes. Unntak gjelder ved flytting i løpet av terminen. Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

5. Tiltak for å redusere økt arbeidsgiveravgift på grunn av de nye reglene - Fribeløp

5.1 Generelt
På bakgrunn av at den nye ordningen inneholder flere sektorunntak enn tidligere, er tiltak vedtatt i Stortinget for å kompensere for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften. Det viktigste tiltaket som er innført er fribeløpsordningen. Fribeløpsordningen er en beløpsmessig støtte som er innført for alle unntatte sektorer. Ordningen innebærer at arbeidsgivere likevel ikke trenger å betale økt avgift opp til fribeløpet. Det generelle fribeløpet er kr 500 000, mens fribeløpet for godstransport er kr 250 000. Det kan imidlertid bare tildeles ett fribeløp per konsern. Det foreligger her en endring fra tidligere hvor hver juridiske enhet ble tildelt et eget fribeløp uavhengig av konserntilhørighet.

For generelle næringer i sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. For 2016 er fribeløpet kr 500 000 per foretak. Det gjelder kun ett fribeløp per virksomhet (inkludert underenheter).

5.2 Særregel for arbeidsgivere som driver godstransport på vei
Arbeidsgivere som driver godstransport på vei inngår som en del av transportsektoren og skal som et utgangspunkt benytte høy sats på 14,1 % i alle soner. På samme måte som for annen transport er det også her en fribeløpsordning, men med et beløp på kr 250 000. 

5.3 Foretak i økonomiske vanskeligheter
Det er inntatt egne regler for foretak i økonomiske vanskeligheter. For nærmere beskrivelse av reglene som vil gjøre seg gjeldende for foretak i økonomiske vanskeligheter vises det til følgende link.

5.4 Dersom arbeidsgiver mottar annen "bagatellmessig" støtte
Samlet fordel for støtte, i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen "bagatellmessig" støtte (definert i avgiftsvedtaket § 4 og EU-forordningen om bagatellmessig støtte), kan ikke overstige EUR 200 000 til den juridiske enheten/ konsernet over en 3-årsperiode. For godstransport på vei er grensen på EUR 100 000 over en 3-årsperiode.

Fribeløpet skal derfor avkortes med annen offentlig støtte som arbeidsgiver har mottatt, dersom denne støtten også er omfattet av EU-forordningen om bagatellmessig støtte.

6. Landbruk og fiske

Foretak som driver næring innen landbruks- og fiskerivirksomhet innen sone I a, skal benytte satsen på 10,6 % uten begrensning av fribeløpet. Det er kun visse næringskoder angitt i avgiftsvedtaket § 5 som kan benytte særreglene for landbruks- og fiskerivirksomhet. Videre er det et vilkår for anvendelse av satsene for landbruk og fiske at virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som faller utenfor EØS-avtalen.

7. Statsforvaltningen og helseforetak

De ordinære differensierte satsene for arbeidsgiveravgift vil gjelde for statsforvaltningen og helseforetak. Det gjelder imidlertid ikke noe fribeløp for statsforvaltningen og helseforetak i sone I a.

8. Vedrørende ambulerende virksomhet og arbeidsutleie

Før 2016 gjaldt det et unntak fra hovedregelen om selskapet skal beregne avgiften med satsen som gjelder for sonen selskapet er registrert for tilfeller som gjaldt ambulerende virksomhet. Dette begrepet omfatter virksomheter der hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i en annen sone enn der virksomheten er registrert. Det er her en forutsetning at enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres.

Regelen var da at virksomheten likevel kunne benytte satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjaldt ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver er registrert.

Det ble utredet av ESA, overvåkningsorganet for EFTA-statene, hvorvidt dette unntaket var i samsvar med EØS-avtalen. ESA gjennomførte de påkrevde undersøkelsene og fant at regelen er i samsvar med EØS avtalen, slik at det foreligger EØS rettslig hjemmel for å gjeninnføre den tidligere særregelen. Men i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 ble det uttalt at det ikke var aktuelt å prioritere å foreslå gjeninnføring av unntaksregelen nå.

ESA vurderer for tiden om unntaksregelen er nødvendig for å ivareta fri flyt av tjenester. Som en følge av nevnte utredning, ble norske myndigheter nødt til midlertidig å endre disse reglene om ambulerende virksomhet, slik at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er i samsvar med EØS-avtalen.

De midlertidige reglene innebærer at selskaper som anses for å drive ambulerende virksomhet likevel må beregne arbeidsgiveravgift med den satsen som gjelder for der virksomheten er registrert, selv om hoveddelen drives i en annen sone med lavere sats.

Det er imidlertid vel verdt å merke seg at dersom tilfellet er motsatt, altså at virksomheten er registrert i sone med lav sats, men hoveddelen av arbeidet skjer i sone med høy sats, skal fortsatt arbeidsgiveravgift beregnes med den høye satsen. Begrunnelsen for denne regelen er at man har ønsket å unngå avgiftstilpasninger.

9. Særlig om utenlandske selskaper

Utenlandske arbeidsgivere uten registrert forretningsadresse og med fast driftssted i Norge, faller i utgangspunktet inn under sone I (full sats). Det finnes imidlertid enkelte unntak. Det følger av folketrygdloven § 23-4 a at det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i folketrygdloven § 1-3. Dersom en ansatt er unntatt fra norsk folketrygd i medhold av en trygdeavtale, skal arbeidsgiveravgift til Norge ikke betales, enten i sin helhet eller ved at den blir delvis redusert. De praktisk viktigste avtalene er EØS-avtalen og avtalen med USA/Canada. Etter EØS-avtalen vil norsk arbeidsgiveravgift bortfalle. Etter avtalen med USA/Canada, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes med 7 %.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet og på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden.

10. Innberetning/ Rapportering

Det følger av skattebetalingsloven at fristen for innberetning av arbeidsgiveravgift er sammenfallende med fristen for betaling av arbeidsgiveravgiften. Det følger også av skattebetalingsloven at dersom man sender inn en endringsoppgave for beregning av arbeidsgiveravgift og denne medfører en økning av arbeidsgiveravgiften, vil det gis et eget forfall for betaling av arbeidsgiveravgiften knyttet til økningen og det blir beregnet renter på økningen.

Arbeidsgiveren/oppdragsgiveren skal av eget tiltak sende en terminoppgave over avgiftsberegningen for de to foregående måneder til skatteoppkreveren. Innberetning kan skje elektronisk via: www.altinn.no. Frist for innberetning er 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

Som nevnt er arbeidsgiveravgiften per i dag regionalt differensiert. Kommunene er plassert i ulike soner med tilhørende differensierte avgiftssatser.

Ved utfylling og innsendelse av terminoppgaven er det viktig å merke seg at riktig sone og beregningsmåte benyttes.

For mer informasjon kontakt:

  • Asgeir Kjensteberg

    Asgeir Kjensteberg

    Advokatfullmektig/Manager

    +47 4063 9865