Behandling av årsregnskap - noen viktige lovregler

Denne artikkelen er ment som en katalog over en del selskapsrettslige regler som kan være nyttige å vite om, og ikke som en fullstendig oversikt over formelle prosedyrer vedrørende behandlingen av årsregnskapet.

Bestemmelsene er i all hovedsak selvforklarende, og det er derfor stort sett bare inntatt kopi eller beskrivelse av lovens bestemmelse. Noen steder er det imidlertid inntatt forklarende eller utdypende kommentarer.

Katalogen fremstår forhåpentlig som en praktisk og lett tilgjengelig kilde til svar på en del vanlige spørsmål til prosedyrene rundt behandlingen av årsregnskapet. Det er i en del tilfeller forskjell på allmennaksjeloven og aksjelovens prosedyreregler og i denne oversikten er kun aksjeloven tatt med.

Aksjeloven

§ 5-5  Årsregnskapet skal behandles og avgjøres på selskapets ordinære generalforsamling. Uten at det står spesifikt i loven vil vedtakelse kreve alminnelig stemmeflertall av de fremmøtte aksjer og stemmer. Det er ingen nedre grense for hvor mange aksjer eller stemmer som må være representert ved vedtakelsen. Dette i motsetning til styrets behandling, jf. regnskapsloven § 3-5.

§ 5-5 Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresseårsregnskapet. Unntak kan gjøres dersom aksjonærene aksepterer å heller motta dette elektronisk.

§ 5-15 En aksjonærer kan kreve at styremedlemmer og daglig leder på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen.

§ 6-19 Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte, med mindre styrets leder velger å la saken forelegges til skriftlig behandling eller at den kan behandles på annen betryggende måte. Andre saker kan også etter omstendighetene behandles skriftlig uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling. Daglig leder har rett og plikt til å delta på styremøtet og til å uttale seg.

Regnskapsloven (”Lov om årsregnskap m.v.”)

§ 3-1 Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

§ 3-4 Årsregnskapet skal i utgangspunktet utarbeides på norsk, og i norske kroner, men annen valuta (funksjonell valuta) kan nyttes som regnskapsvaluta dersom virksomheten i hovedsak er knyttet opp mot slik valuta. Det er også anledning til å presentere regnskapet i Euro eller regnskapsvalutaen.

§ 3-5 For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer (unntatt varamedlemmer). Dette kravet er absolutt. Dersom noen styremedlemmer er forhindret fra å signere må prosessen utsettes inntil vedkommende kan signere, eller eventuelt et varamedlem kan tre inn. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. 

Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.
 
Merk også at dersom selskapet velger nytt styre etter balansedagen, men før regnskapet er endelig styrebehandlet, vil det være det nye styret som må behandle og signere regnskapet. Avgåtte styremedlemmer skal ikke signere regnskapet selv om de har sittet som styremedlemmer i hele det aktuelle regnskapsåret.

§ 8-1 Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

§ 8-2 Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt. (unnlatelse av dette innebærer gebyrer iht § 8-3).

Bokføringsloven

§ 13 Årsregnskap er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, og skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt.     
  
Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

Bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet skal overføre regnskapsmateriale til oppbevaring i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regnskapsårets slutt. Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning.

 

For mer informasjon kontakt:

  • Arnfinn Sørensen

    Arnfinn Sørensen

    Advokat/Director

    +47 4063 9291

  • Jan-Åge Nymoen

    Jan-Åge Nymoen

    Advokat/Partner

    +47 4063 9231