Endret skattesats – regnskapsmessige konsekvenser

Artikkelen tar for seg regnskapsmessige konsekvenser av endret skattesats. For de seneste årene er dette ikke en aktuell problemstilling, ettersom skattesatsen på 22% har vært uendret.

Ved beregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel i balansen anvendes skattereglene på balansedagen, med dette menes de skatteregler som er vedtatt for fremtidige perioder på balansedagen. Dette fremgår av regnskapsstandarden NRS (F) Resultatskatt, punkt 2.2, åttende avsnitt. Dette får betydning for de regnskapsår hvor skattesatsen blir endret. Forrige gang problemstillingen var aktuell var regnskapsåret 2018:

  • For regnskapsåret 2018 var det derfor riktig å bruke 22 % for beregning av utsatt skatt.
  • Den betalbare skatten for 2018 var 23 % og den satsen skulle også benyttes også for regnskapsmessig beregning og føring av betalbar skatt.
  • Virkningen av endringen av skattesatsen for kommende perioder er en estimatendring. Estimatendringer resultatføres i endringsåret, her regnskapsåret 2018.
    • Ved utsatt skatteforpliktelse medfører redusesert fremtidig skattesats en reduksjon av skattekostnaden
    • Omvendt ved utsatt skattefordel, hvor redusert fremtidig skattesats innebærer en økt skattekostnad. 

For regnskapspliktige som er små foretak er det ikke et krav om å gi utfyllende opplysninger om endringen i skattesats og konsekvensene av dette. For øvrige foretak er det plikt til å opplyse om dette, dersom effekten er vesentlig. For år med endring av skattesats vil avstemmingen av årets regnskapsførte skattekostnad mot en forventet skattekostnad måtte ha et avstemmingspunkt med konsekvensen av endringen i skattesatsen.