Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. For det andre er skattesatsen på selskapsoverskuddet for denne sektoren tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.
Beskatningen av foretak i sektoren på 2016-nivå videreføres. Det vil si at skattesatsen på 25 prosent beholdes uendret for inntektsårene 2021 og 2022.
Finansskatten skal fastsettes og beregnes på nivået for den enkelte juridiske enhet. Ikke på nivået for underenheter eller avdelinger som ikke er egne rettsenheter.
Hvem skal betale finansskatt
Finansskatten gjelder i utgangspunktet alle arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K - Finansiering- og forsikringsvirksomhet - i SSBs Standard for Næringsgruppering (SN2007).
Næringshovedområde K omfatter følgende næringskoder:
- 64 Finansieringsvirksomhet
- 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
- 66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet
En nærmere beskrivelse av næringskodene under næringshovedområde K finner du på ssb.no. Det er beskrivelsene som du finner på den elektroniske versjonen som skal legges til grunn ved vurderingen av om aktiviteten omfattes av næringshovedområde K.
Virksomheter uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn eller overskuddsgrunnlag.
Ved avtaler om arbeidsutleie kan det oppstå spørsmål om hvem som skal anses som arbeidsgiver. I forhold til finansskatten vil det ved arbeidsutleie være den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse som anses som arbeidsgiver.
Unntak og begrensninger i finansskatten
Det er to unntak og en begrensning i finansskatten.
- Det er unntak fra finansskatteplikten for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader.
- Det er unntak fra skatteplikten for virksomheter hvor lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter. Hva som er merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet må vurderes ut fra tjenestenes art. Det er eksempelvis uten betydning at aktivitet er fritatt for merverdiavgift fordi det er eksport av tjenester. Dette anses fortsatt som merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.
- Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen av lønnskostnadene som knytter seg til økonomisk aktivitet.
Fremtidige endringer
Regjeringen har presentert for Stortinget en skisse til omlegging av finansskatten som innebærer at dagens forhøyede skattesats på overskudd og den særskilte skattesatsen på lønn, avvikles og erstattes av en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. I den skisserte finansskatten blir merverdien fra arbeidskraft og kapital slått sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats. Se omtale i Prp. 1 LS (2019-2020) kapittel 22.
I omtalen av 2020-budsjettet viser Finansdepartementet til at en slik omlegging av finansskatten vil reise EØS-rettslige problemstillinger for offentlige finansielle institusjoner grunnet fritaket i skatteloven § 2-30. Problemstillingen er enda ikke avklart.
Utfordringen går tilbake til en avgjørelse fra ESA i 2015 angående det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner i skatteloven § 2-30. Det er etter avgjørelsen ennå ikke avklart hvordan skatteplikt for offentlig virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet, herunder finansielle aktiviteter, skal gjennomføres. Regjeringen ved Finansdepartementet vil ikke gjennomføre endringer i finansskatten før spørsmålet om § 2-30 er avklart.
Det har av den grunn blitt vedtatt å videreføre finansskatten i 2022 med tilsvarende innretning og på samme nivå som i 2021.