Krav om noteopplysning om transaksjoner med nærstående parter

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter i note til årsregnskapet. Opplysningskravet gjelder ikke for små foretak (1). IFRS rapporterende er også unntatt, men for disse gjelder tilsvarende krav gjennom IFRS.

Et første spørsmål er hva som defineres som vesentlig, ettersom dette ikke er nærmere angitt i lovbestemmelsen. I forarbeidene vises det til definisjonen ifølge IFRS. Noe mer informasjon om reglene i IFRS er tatt inn i fotnote (2). En kort og litt upresis oppsummering er at vesentlig er det som vil påvirke beslutningene til noen som leser og bruker regnskapet og at det ikke bare er beløpsmessig størrelse som påvirker hva som vurderes som vesentlig.

Neste utfordring er hvem som regnes som nærstående part og et kort og litt populistisk svar er – MANGE. Definisjonen av nærstående parter er tatt inn som forskriftsbestemmelser og omfatter blant annet alle selskaper i konsernforhold, eiere som har kontrollerende eller betydelig innflytelse, andre selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse og en rekke nærstående personer til de nærstående partene. Forskriftsbestemmelsen er tatt inn i fotnote (3).

Det er verdt å merke seg at lovbestemmelsen ikke har noe unntak for transaksjoner til markedsmessige vilkår. Derimot er det visse unntak i konsernforhold: 

  • Unntak for konsernregnskapet: Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet. Merk at det er et krav at den nærstående er et konsolidert foretak, det vil si at unntaket ikke gjelder for transaksjoner med andre nærstående enn datterselskaper og heller ikke for datterselskaper som ikke er konsolidert
  • Selskapsregnskap: Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter Skatteforvaltningsloven § 8-11 tredje led. For å kunne unnlate å opplyse om transaksjoner med nærstående i selskapsregnskapet (for morselskapet og/eller datterselskaper) kreves det for det første at det aktuelle datterselskapet er heleid og at datterselskapet er konsolidert. Videre er det et krav at det ikke er dokumentasjonsplikt etter skattereglene om internprising. Det kan kanskje fremstå som litt spesielt at regnskapsmessige notekrav knyttes opp direkte opp mot skattebestemmelser om fremlegging av dokumentasjon overfor skattekontoret. Tanken bak dette er at dersom opplysninger først må fremskaffes for skatteformål, så er det ikke merarbeid knyttet til å også måtte gi tilsvarende opplysninger til regnskapet. Litt om reglene for dokumentasjonsplikt etter Skatteforvaltningsloven § 8-11.3 er tatt inn i fotnote (4), merk at dette på ingen måte er noen fullstendig og uttømmende redegjørelse for disse skattereglene 

Opplysninger om individuelle transaksjoner kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling. Det er ikke gitt noen nærmere anvisninger for når gruppering kan foretas. Vi antar at ordinære transaksjoner mellom konsernselskaper (kjøp, salg, leie etc) i normaltilfellene vil kunne grupperes.

Opplysningene skal omfatte: 

  • Transaksjonenes beløp
  • En beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part
  • Evt. andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernet stilling. Det er ikke gitt noen nærmere retningslinjer for hvilke tilleggsopplysninger som er aktuelle - og når

Noter 

[1] Små foretak er definert i regnskapsloven § 1-6: foretak som ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner, 2. balansesum: 35 millioner kroner, 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk 

[2] IAS 1.7: ”Utelatelser eller feilaktige opplysninger om poster anses som vesentlige dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av finansregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsen eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut fra de rådende omstendigheter. Postens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være den avgjørende faktor.” IAS 24 Opplysninger om nærstående parter inneholder ingen definisjon av begrepet ”vesentlig”. Den regnskapspliktige kan altså ikke legge til grunn at det utelukkende er beløpets størrelse som avgjør om en opplysning er vesentlig. En opplysning som eksempelvis anses som en sensitiv opplysning (eksempelvis av skattemessige årsaker) er pr definisjon vesentlig ettersom den forventes å påvirke en bruker av regnskapet. 

[3] Forskrift § 7-30b-1, definisjon av nærstående parter:  

En part er en nærstående part til foretaket (det «rapporterende foretaket») i følgende tilfeller: 

a. En person eller et nært medlem av en persons familie er nærstående til et rapporterende foretak dersom personen: 

i. har kontroll eller felles kontroll over det rapporterende foretaket, 

ii. har betydelig innflytelse over det rapporterende foretaket, eller 

iii. er styremedlem eller ledende ansatt i det rapporterende foretaket eller dets morforetak. 

b. Et foretak og et rapporterende foretak er nærstående parter dersom et av følgende vilkår er oppfylt: 

i. Foretaket og det rapporterende foretaket er medlemmer av samme konsern (som betyr at hvert morforetak, datterforetak eller søsterforetak er nærstående til de andre). 

ii. Et foretak er det andre foretakets tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomhet (eller et tilknyttet foretak eller en felleskontrollert virksomhet til et konsernforetak som det andre foretaket er en del av). 

iii. Begge foretak er samme tredjemanns felleskontrollerte virksomheter. 

iv. Et foretak er et tredje foretaks felleskontrollerte virksomhet, og det andre foretaket er det tredje foretakets tilknyttede foretak. 

v. Foretaket er en pensjonsordning for de ansatte enten i det rapporterende foretaket eller i et foretak som er nærstående til det rapporterende foretaket. Dersom det rapporterende foretaket selv er en slik ordning, er den arbeidsgiver som finansierer ordningen, også nærstående til det rapporterende foretaket. 

vi. En person som nevnt i bokstav a har kontroll eller felles kontroll over foretaket. 

vii. En person som nevnt i bokstav a i har betydelig innflytelse over foretaket eller er en av nøkkelpersonene i foretakets (eller foretakets morforetaks) ledelse. 

Nære medlemmer av en persons familie er familiemedlemmer som kan forventes å påvirke eller blir påvirket av denne personen i deres forretninger med foretaket. Slike familiemedlemmer kan omfatte: 

a. personens partner og barn, 
b. barn av personens partner, og 
c. personer som forsørges av personen eller dennes ektefelle eller partner

Ved vurdering av et mulig forhold mellom nærstående parter skal oppmerksomheten rettes mot det reelle innholdet i forholdet og ikke bare mot forholdets juridiske form.

[4] Dokumentasjonsplikt etter skattemessige internprisingsregler – Skatteforvaltningsloven § 8-11, 3. ledd:

Dokumentasjonsplikten gjelder ikke selskap som i regnskapsåret sammen med nærstående har 

• færre enn 250 ansatte, og enten
• en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller
• en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner 

Merk at dette ikke er en fullstendig fremstilling over reglene for dokumentasjonsplikt. Her er flere detaljerte regler og unntak og, ikke minst, definisjonen av nærstående er vidtgående og omfattende.

For mer informasjon kontakt:

Elisabet Ekberg

Elisabet Ekberg

Partner

+47 4063 9660