Ledelsesvurdering – ledelsesansvar, sentrale begreper og innhold

Vurderingsposter vil være en sentral del av regnskapet for de fleste selskaper. Ledelsen må ta stilling til om disse er vesentlig for regnskapet, og om postene er tilstrekkelig dokumentert.

Vesentlige vurderingsposter kan påvirke beslutninger. Derfor er det viktig at de er nøye gjennomgått og begrunnet. Identifikasjon og løpende styring av disse bidrar til risikostyring og sørger for en bevisstgjøring av selskapets utfordringer og virksomhet.

En god skriftlig vurdering vil også bidra til å dokumentere historikk i selskapet og sikre konsistens av prinsipper over tid.

Spesifikk krav fra loven:

  • Bokføringsloven §11: "Ved utarbeidelse av årsregnskapet og næringsoppgave skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelig"
  • Regnskapsloven §4-2, om regnskapsestimater: "Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges.
  • Aksjeloven §6-13 (1): "Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomheten for øvrig"
  • Skatteloven gir ganske detaljert veiledning om hvordan pengebeløp skal behandles skattemessig. Avhengig av situasjon kan tolking av regelverket, samt tidfesting, bli utfordrende og bør forklares.

Revisjonsstandarder for estimater har blitt oppdatert den siste tiden/de siste årene. Erfaring fra blant annet finanskrisen var at det var for dårlig kvalitet på ledelsens vurderinger, samt at revisor ikke hadde utført tilstrekkelige handlinger ved revisjon av vurderingsposter. Det norske Finanstilsynet har på regnskapssiden hatt fokus på dokumentasjon av vurderingsposter de siste årene.

 Sentrale kilder

  • Regnskapsloven
  • Aksjeloven, kapittel 6
  • Bokføringsloven §11
  • Norske Regnskapsstandarder (NRS)
  • Internasjonal revisjonsstandard ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger (revidert) – gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 15. desember 2019 eller senere

(International Financial Reporting Standards (IFRS))

Ledelsesansvar


Styrets ansvar
Styrets ansvar og oppgaver er definert i Aksjeloven § 6-13 og innebærer følgende:

  • Tilsetting av daglig leder (§ 6-2 (2))
  • Organisering av virksomheten
  • Fastsetting av planer og budsjetter
  • Fastsetting av retningslinjer
  • Påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll

Listen over gir rom for fortolkning og styrets funksjoner varierer fra selskap til selskap. Siste punkt fremhever styrets ansvar om å sørge for kvaliteten av den finansielle informasjonen, rapportering og risikostyring i selskapet

Det anses derfor sentralt at styret er aktivt og tidsriktig involvert i utarbeidelse av vurderinger tilknyttet til vesentlige poster og andre forhold som påvirker regnskapet og rapportering.

Daglig leders ansvar
Iht. Aksjeloven § 6-15 Har daglig leder følgende plikter overfor styret:

  • Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling
  • Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemt saker, Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

Daglig leder har dermed en plikt til å identifisere forholdene, som blant annet vurderingsposter, som kan påvirke rapporteringen. Hun/Han skal ha gjort en grundig undersøkelse for å kunne presentere forholdet og en redegjørelse om fakta til styret.

Felles ansvar
Daglig leder og styret har dermed et felles ansvar og felles interesse for at vurderingsposter blir behandlet grundig og tidsriktig.

Utarbeidelse av vurderingsmemoer for vesentlige poster vil sørge for at dette ivaretas. Videre bør slike memo styrebehandles i forkant eller samtidig som behandling av årsregnskapet.

Definisjoner av vurderingsposter


Vurderingsposter (ISA540-revidert)

Pkt 2: "Regnskapsestimater variere sterkt av natur og kreves utarbeidet av ledelsen når pengebeløpene ikke kan observeres direkte. Målingen av disse pengebeløpene er gjenstand for estimeringsusikkerhet, som gjenspeiler iboende begrensninger i kunnskap og data".

Pkt 12 (a): "Et regnskapsestimat er et pengebeløpet som er målt i samsvar med kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, der måling er gjenstand for estimeringsusikkerhet."

Pkt 12 (c): "Estimeringsusikkerhet: i hvilken grad et regnskapsestimat er påvirket av en iboende mangel på presisjon i måling."

Følgende momenter er sentralt:

  • Forståelse og kompleksitet av posten som skal vurderes
  • Estimeringsmetode
  • Forutsetninger som legges til grunn og sensitivitet
  • Tilgang og kvalitet på data
  • Subjektivitet
  • Endelig usikkerhetsnivå i vurderingsposten
  • Regnskapsmessig (og skattemessig) behandling
  • Forståelse og kompleksitet av posten som skal vurderes:

Så snart en mulig vurderingspost er identifisert, bør ledelsen begynne å samle informasjon om den/posten. Dette omfatter gjerne/ofte en beskrivelse av hva som har skjedd, hvordan det påvirker selskapet og hvilken risiko og usikkerhet som ligger i verdsettelse av posten.

Det skal henvises til relevante eksterne uttalelser eller krav, regnskapsdokumenter og avtaler. Beskrivelsen skal være faktabasert og objektiv, og få frem hva formålet er med ledelsesvurderingen.

Estimeringsmetode
For hvert estimat skal ledelsen identifisere den mest passende metoden for måling av estimatet.

For noe poster finnes det bestemte regler gitt av lovverket, mens for andre poster kan det være flere alternative metoder for måling. I slike tilfeller må ledelsen vurdere og identifisere hvilken metode som er mest egnet til å komme i mål, samt dokumentere begrunnelsen for sitt valg av metode. Ved valg av metode bør ledelsen også ta hensyn til metoden som ble benyttet ved tidligere lignende vurderinger, om det foreligger konsernveiledning eller lignende.

Forutsetninger som legges til grunn og sensitivitet
Ledelsen skal beskrive nøye hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for sin vurdering. Dvs. at ledelsen skal forsvare valget av forutsetninger og hvorfor de, gjennom sin natur, er relevant for vurderingen, samt forsvare måling av forutsetningen.

Ledelsen skal også dokumentere hvordan endringer i forutsetninger påvirker endelig estimat og konklusjon, dvs. lage en sensitivitetsanalyse for de mest sentrale forutsetningene.

Tilgang til og kvalitet av data
Enhver vurdering krever at selskapet viser til de faktiske data eller de fremtidige forutsatte data som ledelsens vurdering bygger på. Først bør ledelsen identifisere hvilke data som er relevant for vurderingen, om de er lett tilgjengelige og hvilken grad av kvalitet (gjennom selskapets internkontrollprosedyrer) ligger i disse dataene. Det skal også vurderes og dokumenteres hvor tilgjengelig disse dataene er, og om dataene må omarbeides/bearbeides for å være relevant for vurderingen.

I alle tilfeller skal det dokumenteres kilde og kvalitet av data som er benyttet i vurderingen.

Subjektivitet
Hver enkelt vurdering utføres av personer med forskjellig kompetanse og erfaring. Det kan også ligge personlig interesse i å oppnå en viss konklusjon i stedet for en annen. I vurderingsprosessen bør dette blir tatt hensyn til, og dokumentert dersom det har vært uenighet mellom personer involvert.

I mange tilfeller er vurderingsposter såpass komplisert og avhengig av en spisskompetanse om markedet og metoder, at selskapet velger å involvere en (eller flere) ekstern ekspert. Ekspertens kompetanse og erfaring samt hensikten med bruk av ekspert skal beskrives.  Ledelsen kan bruke ekspertens anbefaling som grunnlag for sin vurdering, men det er ledelsen som skal fatte en konklusjon.

I de tilfellene hvor vurderingen gjøres periodisk eller hvor en lignende vurderingen har blitt gjort tidligere, skal ledelse dokumentere sin treffsikkerhet ved tidligere estimater, ved å sammenligne forutsetninger som ble benyttet i et estimat med hva verdiene ble når de ble observerbare (retrospektiv review). Ledelsen dokumenterer differansen og hvordan tidligere treffsikkerhet er tatt hensyn til i den siste vurderingen.

Endelig usikkerhetsnivå i vurderingsposten
Ledelsen skal få tydelig frem i hvilken grad konklusjonen er beste estimat, samt hvilke momenter i vurderingen som er mest kritisk og usikker. Man kan henvise til sensitivitetsanalyse for å opplyse om effekten av usikkerheten.

Regnskapsmessig (og skattemessig) behandling
Utfra vurderingen utført, beslutter ledelsen hvilken regnskapsmessig behandling som er meste egnet til å reflektere posten riktig i regnskapet. Dette dokumenteres tydelig, inkludert hvilke poster i regnskapet som er påvirket av bokføringen av estimatet, samt tidspunktet for bokføringen.

Det bør samtidig vurderes hvilke notekrav som gjelder, samt om posten bør omtales i årsberetningen.

Der det er aktuelt, anbefales det å vurdere skattemessig behandling av posten samtidig.

Eksempler på vurderingsposter:

De som er allerede bokført i regnskapet og skal forsvares:

  • Goodwill og immaterielle eiendeler
  • Aksjer, investeringer i datterselskap
  • Utsatt skattefordel
  • Fullføringsgrad
  • Avsetninger for garanti eller restrukturering

De som ikke er bokført, men kanskje burde ha vært reflektert i regnskapet

  • Avsetning for tap på kundefordringer
  • Avsetning pågående tvister/rettssak
  • Avsetning for tap på prosjekter i arbeid

Forhold som påvirker selskapets økonomisk situasjon:

  • Forsvarlig egenkapital og likviditet
  • Fortsatt drift
  • Hendelser etter balansedagen

Vurderingsmemoer


Når skal en ledelsesvurdering utarbeides:

Ved normal drift i virksomheten vil aksjelovens regler danne grunnlag for hyppighet av rapportering, for eksempel aksjeloven §6-15 med krav til at daglig leder i et aksjeselskap skal rapportere til styret minst hver fjerde måned. Det vil si at ledelsen ved hvert rapportering skal identifisere om det foreligger vesentlig poster i regnskapet som bygger på et estimat eller en iboende usikkerhet som bør vurderes.

I praksis, for mindre foretak, finner øvelsen sted i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskapet og/eller skattemelding, dvs. én gang i året.

Videre følger det av aksjelovens §3-4 at "selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet".

Dette innebærer at ledelsen skal løpende vurdere forhold, realisert eller ikke, som på en vesentlig måte kan påvirke selskapets egenkapital og/eller likviditet og som dermed kan ha konsekvensen for selskapets drift. Det betyr at dette er i teorien er en kontinuerlig øvelse. Vi anbefaler at selskapet setter gjennomgang av mulig og identifisert vurderingsposter som et fast punkt på agenda for styremøter.

Vurdering bør finne sted ved:

  • Utarbeidelse av årsregnskap og skattemelding: generell gjennomgang av regnskapet:
    • Aktivering av utsatt skattefordel
    • Deling av utbytte
    • Goodwill, immaterielle eiendeler og materielle eiendeler
  • Ved spesifikke hendelser, som for eksempel:
    • Beslutning av en restruktureringsplan
    • Vesentlig krav mot selskapet
    • Vesentlig endring i markedet, mistet en sentral kunde eller en vesentlig utfordring i produksjon
    • Medieomtaler som påvirker selskapets omdømme

Ledelsesvurdering – flere bruksområder:

Ledelsen dokumenterer sin vurdering basert på informasjon tilgjengelig på det tidspunktet vurderingen utføres. Vurderingen skal foreligge så nært avleggelse av årsregnskapet som mulig eller når den finansielle informasjonen skal brukes for å ta en beslutning.

Utarbeidelse av en ledelsesvurdering kan oppleves som en krevende øvelse. Imidlertid bør den også ses på som en god investering, da kan brukes for flere formål og gjenbrukes:

  • Dokumentasjon av en regnskapspost i henhold til krav i bokføringsloven
  • Revisjonsdokumentasjon
  • Dokumentasjon av et punkt i årsberetning
  • Dokumentasjon av en note i årsregnskapet
  • Dokumentasjon av et vedlegg til skattemelding
  • Dokumentasjon av en kommunikasjon til konsernet, gjennom rapportering eller andre formål.

For poster eller forhold som gjentar seg over flere år, er det en fordel å gjøre en grundig jobb det første året og oppdatere for etterfølgende perioder.

Dokumentasjon av ledelsesvurdering i praksis:

Dokumentasjon av vurderingsposten bør settes i gang så snart forholdet er avdekket. Ikke vent for å samle informasjon, kartlegge hva er risiko og hva som bør vurderes.

Når det gjelder vurderinger som gjøres i forbindelse med utarbeidelse og avleggelse av årsregnskapet (for eks. per 31.12), kan dokumentasjon utarbeidelse i forkant av årsoppgjøret, typisk i løpet av november og desember. Årsaken til dette er:

  • Det skjer sjeldenvesentlige endringer innen 31.12. Om det skjer, har ledelsen allerede meste sannsynlig vurdert hvordan det skal håndteres, og vurderingen kan oppdateres
  • Det gir rom til å diskutere forutsetninger, vurdere alternativer og forbedre innsamlingen av nødvendig informasjon
  • Dersom en vurdering har vesentlig konsekvenser for årsregnskapet, gir det forutsigbarhet og tid til å eventuelt finne en løsning på utfordringer ved vurderingen.

Struktur på en vurdering

Å sette i gang med å skrive en vurdering oppleves ofte som utfordrende, da det ofte bare skjer en gang i året eller gjelder bare en gang for en spesifikk regnskapspost. Det er allikevel, slik tidligere nevnt en oppgave som bør settes i gang tidligst mulig, da arbeidet kan være tidskrevende og man risikerer å utsette rapporteringsprosessen hvis prosessen blir igangsatt for sent.

Ingen vurderinger er like, og alle vurderinger er avhengig av forskjellige formål, risiko, vesentlighet og tidspunkt. Vi har laget en ramme for de mest vanlige vurderingspostene vi har observert gjennom våre revisjoner. Disse gir et utgangspunkt for å forstå angrepsvinkel og struktur for å dokumentere en vurdering.

Vurderingsmemoer har til felles at de skal:

  • Få frem formålet med memoet
  • Henvise til relevant regelverk
  • Beskrive saken nøye, rammen, historikk
  • Beskrive vurderinger som er gjort for å komme frem til en konklusjon (beste estimat)
  • Regnskapsmessig og skattemessig behandling
  • Ledelsens konklusjon, inkludert grad av usikkerhet som ligger i vurderingen.

Ledelseskonklusjon

Ledelseskonklusjon bør formuleres i tråd med Regnskapsloven §4-2 "Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelige når årsregnskapet avlegges".

Ledelsen bør datere vurderingen, oppsummere omfang av usikkerhet som ligger i konklusjonen, og konkludere tydelig på hva ledelses beste estimat på vurderingstidspunktet er basert på tilgjengelig informasjon og iht. forutsetninger som er beskrevet i memoet.

Som nevnt tidligere bør ledelsesvurderingen for vesentlige poster fremlegges for styret og behandles i styremøte, i forkant eller samtidig som behandlingen av årsregnskapet.

Revisjon


Ledelsesvurdering og revisjon

For revisjonsformål er det ofte knyttet en høyere revisjonsrisiko til vesentlige, og det innebærer at revisor utføre utvidede og spesifikke handlinger ved revisjon av et estimat. Revisjon av estimater er regulert av standarden ISA 540- Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger. Standarden ble revidert i 2019.

Revisjon av vurderingsposter er en tidskrevende øvelse og krever god disiplin fra både selskapet og revisor. Suksess avhenger av en løpende dialog, samt at det legges frem tidsriktig dokumentasjon som er relevant og av god kvalitet.

Revisjon av vurderingspost er, av erfaring, tidskrevende og utenfor omfanget av den ordinære revisjonen. En god prosess for dokumentasjon av vurderinger knyttet til estimater vil kunne redusere omfang av tilleggs fakturaer til revisjonshonoraret.

Om det foreligger for stor usikkerhet rundt vurderingsposten, kan revisor be om at det inkluderes en uttalelse i fullstendighetserklæringen som ledelsen signerer i forbindelse med årsregnskapet.

Fire momenter er viktige i denne sammenheng:

1. Informasjon til revisor
Oppstartsmøtet for revisjon har blant annet til hensikt å identifisere risikoposter og utfordringer selskapet har i sitt regnskap og som vil kreve ekstra oppmerksomhet i forbindelse med revisjonen. Selskapets ledelse deltar i møtet og presenterer vurderingsposter. Revisor utfordrer ledelsen på om det også er andre mulige relevante poster, og det er mulig at ledelsen blir bevisst/oppmerksom påny risiko som ikke tidligere var identifisert.

Ledelsen avgir kort presentasjon om identifiserte forhold og kommenterer blant annet:

  • Kort beskrivelse av forholdet: Hva, når, hvem er involvert, er ekstern ekspert/spesialist involvert, er konsernet involvert
  • Hva er hovedfaktorer og trigger tilknyttet til vurderingsposten
  • Regnskapsmessig behandling: hvilken GAAP gjelder, hvordan er det reflektert frem til nå i regnskapet, forventes det endringer frem til årsoppgjøret.
  • Forventet tidslinje frem til avleggelse av årsregnskapet
  • Når en vesentlig vurderingspost er identifisert, oppdateres revisor løpende ved endringer i input til vurderingen. De samme elementene som listet over vil gjelde.
  • I begge tilfeller legges det en plan om hvordan posten skal dokumenteres ved periodeslutt, hvilke elementer som er kritiske for vurderingen og tidslinjen frem til avleggelse av årsregnskapet.

Utkast til vurderingsmemo
Revisor utfordrer innhold i vurderingen:

  • Forutsetninger, metode, kvalitet på data
  • Eksterne bevis, uttalelser
  • Konklusjoner og valgt regnskapsmessig/skattemessig behandling
  • Retrospektiv review
  • Avhengig av kompleksitet av vurderingen, kan KPMG ha behov for å involvere sin eget interne/eksterne ekspert
  • Gjennomgangen skjer over to faser:
    • Gjennomgang av skriftlig memo og vedlegg, etterfulgt av en møte
    • Memoet oppdateres ved behov, behandles av styret, og legges til grunn for dokumentasjon for regnskapsposten

Regnskapsmessig og skattemessig behandling
Revisor gjennomgår selskapets bokføring av estimat. Det vurderes også om det er gitt tilstrekkelig informasjon i noter og i årsberetning

Revisor kontrollerer også om skattemessig behandling er i tråd med vurderingen som er foretatt av ledelsen, og om det foreligger tilstrekkelig informasjon for skattemyndighetene for å forstå tankegangen bak den skattemessig behandlingen

4. Roll- forwards og hendelser etter balansedagen
Om vurderingen er foretatt i forkant eller i etterkant av periodeavslutningen, er det viktig å vurdere om det fremkommer ny informasjon som gjelder vurderingsposten frem til avleggelsen av årsregnskapet, og vurdere hvordan dette påvirker ledelsesvurderingen som ble gjort på et tidligere tidspunktet.

Dersom ledelsesvurderingen foretas en stund før avleggelsen av årsregnskapet, er det viktig at ledelsen løpende vurderer ny informasjon og endringer i eksisterende forhold, og vurderer om dette kan påvirke konklusjonen i den opprinnelige vurderingen. Dette gjelder både ny informasjon som fremkommer før 31.12. for regnskapsåret dersom vurderingen er utført før årsslutt, men også i perioden fra balansedato til dato for signering av årsregnskapet. Revisor bør også oppdateres jevnlig ved vesentlige endringer i vurderingen av estimatet.

Rapportering


Ledelsens vurdering bør skrives med tanke på at denne skal brukes for å forsvare en regnskapsmessig post, men også en skattemessig behandling. Det vil være tidsbesparende for ledelsen å utarbeide ett samlet dokument som dekker begge formålene. Da kan dokumentet både benyttes til å underbygge posten i årsregnskapet samt danne grunnlag for dokumentasjon til skattemeldingen.

Presentasjon i regnskapet
I regnskapsloven §7 listes det opp hvilke notekrav som gjelder for hver regnskapspost, for eks. immaterielle eiendeler (§7-14) eller garantiavsetninger (§7-28). Generelt skal det gis tilstrekkelig informasjon slik at en bruker av regnskapet forstår hvilke forutsetninger, prinsipper og metoder som ligger til grunn for regnskapsposten, slik at brukeren kan ha en oppfatning av iboende estimeringsusikkerhet.

Regnskapsloven § 7-29 vedrørende andre forpliktelser presiserer også at "det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant." Dette innebærer at selskapet skal opplyse i noter om poster som har blitt vurdert bokført, men som pga. manglende tilstrekkelig data, informasjon eller for høy usikkerhet ikke ble bokført. Dette gjelder også for poster hvor ledelsen har gjort en vurdering og konkludert at forholdet skal ikke reflekteres i regnskapet, for eks. etter en sannsynlighetsvurdering av utfallet i en skattesak.

Presentasjon i årsberetning
Regnskapsloven §3-3 opplyser om hva som skal opplyses om i årsberetningen.

Når det gjelder estimatposter i regnskapet, foreligger det ingen spesifikke krav, annet enn "I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggs forklaringer til beløp oppført i årsregnskapet."

Skattemessig behandling
I de fleste tilfeller, vil estimatet ha en spesifikk skattemessig behandling tilknyttet til postens natur. Noen ganger skal beløpet behandles som en midlertidige forskjell (for eks. avsetninger) eller gjennom saldoskjemaer, mens i andre tilfeller vil posten kreve en mer spesifikk skattemessig behandling.

Det anbefales å vurdere den skattemessige behandlingen av estimatet samtidig som det regnskapsmessige. Ofte, pga. usikkerhet i pengebeløpet rapportert til skattemyndighetene, anbefales det å vedlegge et notat til skattemeldingen som beskriver posten, grunnlag for måling og tankegangen vedr. den skattemessig behandlingen, med henvisning til relevant paragrafer i loven.

For mer informasjon kontakt:

Mylène Vandermeersch

Mylène Vandermeersch

Senior Manager

+47 4063 9392