Rederiskatteordningen

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie. Dette er begrunnet i næringens internasjonale og mobile karakter og formålet om å etablere en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning. Finansdepartementet har kunngjort at det skal gjelde et flaggkrav for selskap innenfor ordningen for inntektsåret 2016.

Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er en frivillig ordning og selskapene kan i utgangspunktet selv bestemme om de ønsker å være innenfor ordningen og hvor lenge. Selskaper innenfor har skattefritak for sine skipsfartsinntekter og betaler en moderat tonnasjeskatt.

Hovedprinsipper

Ordningen innebærer et endelig skattefritak for skipsfartsinntekter opptjent under den nye rederiskatteordningen. Reglene om beskatning av skipsfartsinntekter ved utdeling til selskap utenfor rederiskatteordningen og ved uttreden av rederiskatteordningen, ble avviklet som ledd i innføringen av den nye ordningen.

De rederibeskattede selskapene plikter å betale en moderat tonnasjeskatt basert på netto registrert tonnasje. Tonnasjeskatten er en objektskatt, og fastsettes per dag, som hovedregel uavhengig av om fartøyet har vært i drift eller ikke. På nærmere bestemte vilkår kan en kreve reduksjon i tonnasjeskatt på grunnlag av fartøyets miljøstandard.

Netto tonnasje Skatt per dag per 1 000 tonn
Første 1 000 NOK 0
1 001 – 10 000 NOK 18
10 001 – 25 000 NOK  12
25 001 og mer NOK 6

For å kvalifisere for ordningen stilles det visse krav. For det første må selskapet utgjøre et aksjeselskap/allmennskapselskap stiftet etter norsk rett eller et tilsvarende selskap innenfor EØS.  For det andre må selskapets eie minst en kvalifiserende eiendel. En kvalifiserende eiendel kan være et skip eller aksjer og andeler i selskaper som eier skip. Videre må selskapet ikke eie eiendeler som anses som ulovlige under ordningen, for eksempel fast eiendom. Til sist stilles det krav om at selskapet driver lovlig virksomhet innenfor ordningen. Selskap innenfor ordningen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip. I tillegg til kjernevirksomheten i form av drift og utleie av skip, kan selskapet på nærmere bestemte vilkår drive virksomhet nært knyttet til dette. Inntekter av slik tilknyttet virksomhet omfattes av skattefritaket, og gjelder blant annet:

  • strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet, rederibeskattet selskap og skip i poolsamarbeid
  • annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten i det aktuelle selskapet eller konsernforbundet, rederibeskattet selskap

I forarbeidene er det uttalt at det i utgangspunktet kun er strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide skip, samt skip i konsernforbundne, rederibeskattede selskap som omfattes av rederibeskatningsordningen. Tjenesteyting overfor tredjemann, som for eksempel ledelsesfunksjoner overfor skip som er eiet av andre enn konsernforbundne selskaper, vil derfor ikke være en kvalifiserende aktivitet innenfor rederibeskatningsordningen. Videre fremkommer det at rene managementselskaper ikke vil omfattes. Det er imidlertid gjort unntak for poolsamarbeid.

I forskrift er det utdypet og presisert hvilken virksomhet selskap innenfor ordningen kan drive. Skattefrihet for slik virksomhet forutsetter at aktiviteten drives i nær tilknytning til kjernevirksomheten, det vil si drift og utleie av egne eller innleide fartøyer.

Av forskriften fremkommer det når det gjelder transport av gods, at følgende aktiviteter er akseptert når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomheten:

  1. lasting og lossing av gods,
  2. midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,
  3. transport av gods i havneområdet,
  4. utleie av containere for gods om bord

Videre er følgende aktiviteter tilknyttet persontransport akseptert når aktiviteten utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomheten:

  1. på- og avstigning av passasjerer,
  2. drift av billettkontorer og passasjerterminaler,
  3. transport av personer i havneområdet,
  4. salg av varer til forbruk om bord,
  5. salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten,
  6. utleie av lokaler ombord

Dette innebærer at alle arbeidsoppgaver som de ansatte gjør i tilknytning til denne type virksomhet vil være ansett som kvalifiserende innenfor rederiskatteordningen.

Det er ikke et krav at strategisk og kommersiell ledelse skal lokaliseres i Norge. Dette ble det tatt endelig stilling til i 2009.

Vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen

Fra og med 2017 er rederiskatteordningen utvidet til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs. Fartøyer som ikke driver annen virksomhet enn transport av personer og/eller deler til vindmøller fram til offshore vindmølleparker, er tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen allerede etter gjeldende rett. Fartøyer som i tillegg til eller istedenfor slik virksomhet brukes til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av havvindmøller, blir med endringen tillatte eiendeler innenfor ordningen.

Rederiskatteordningen vil bare omfatte vindmøllefartøyer som benyttes i virksomhet som drives utenfor Norge ("riket"), mens inntekt fra slik virksomhet som drives «i riket» fremdeles skal være skattepliktig etter de alminnelige reglene. Det innebærer at skattefritaket ikke vil gjelde for vindmøllefartøyer som opererer i norsk territorialfarvann.

Konsernkrav

I tråd med praksis fra ESA og EU-kommisjonen må alle kvalifiserende selskap (for å kreve rederibeskatning) som tilhører samme konsern treffe samme valg med hensyn til om de skal kreve rederibeskatning. Hvorvidt selskap er i konsern, avgjøres på selvangivelsestidspunktet etter de alminnelige konsernbestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven.

Dette betyr at dersom konsernet ønsker å ha noen selskap innenfor og andre utenfor rederiskatteordningen, er det mulig å tilpasse seg reglene ved å ha ikke-kvalifiserende drift og/eller eiendeler i enkelte selskap.

Konsernbidrag

Selskaper innenfor rederiskatteordningen kan gi og motta konsernbidrag fra selskaper utenfor ordningen. Et slikt konsernbidrag vil ikke ha skattemessig effekt, og vil dermed ikke være inntektsutjevnende.

Inntreden i ordningen

Vilkårene som stilles for å være innenfor dagens særskilte rederiskatteordning må som hovedregel være oppfylt gjennom hele inntektsåret. Det vil si at selskapet fra og med 1. januar i inntredelsesåret må oppfylle kravene til eiendeler og virksomhet i selskapet. Nystiftet selskap vil kunne kvalifisere fra det er registrert.

Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør (inntredenbeskatning) slik at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. Det er imidlertid kontinuitet for finansielle poster, det vil si at det ikke skal foretas inntektsoppgjør for gevinst og tap på finansielle eiendeler, og heller ikke for latente valutagevinster og -tap på lån. Beregnet gevinst ved inntredensoppgjøret, inntektsføres ved at denne skal føres på selskapets gevinst- og tapskonto innenfor ordningen, noe som innebærer inntektsføring av 20 prosent av saldo per år. Dette gjelder også overføring av skip til et selskap innenfor den nye ordningen.

Uttreden av ordningen

Som en følge av at det ved uttreden ikke lenger skal gjennomføres et inntektsoppgjør, er det etablert egne regler om grunnlaget for skattemessige verdier ved ordinær ligning etter uttreden, herunder avskrivningsgrunnlag mv. for selskapets eiendeler. Utgangspunktet er at opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler. Det skal være kontinuitet på skattemessige verdier for finansielle poster, mens skattemessige verdier for øvrige eiendeler (driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper) settes til markedsverdi.

Rederiskatteordningen kan gi incentiver til at selskaper tilpasser seg ved at de velger å lignes innenfor rederiskatteordningen i år med overskudd og utenfor i år med underskudd. For å motvirke slike tilpasninger kan selskaper som er trådt ut av rederiskatteordningen ikke motta konsernbidrag med skattemessig virkning i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. Det er adgang til å motta konsernbidrag, men ytende selskap vil ikke få skattemessig fradrag og mottaker som har trådt ut av rederiskatteordningen vil ikke bli skattlagt. Selskap som har trådt ut av rederiskatteordningen kan yte konsernbidrag med skattemessig virkning.

I tråd med praksis fra ESA og EU-kommisjonen er det innført en formell bindingstid i ordningen på 10 år. Bindingstiden praktiseres som en slags karantene hvor selskapet kan tre ut av ordningen før det har gått ti år, men hvor resterende tid av perioden medfører at selskapet ikke kan tre inn i ordningen igjen før denne er utløpt. Dersom selskapet trer inn i ordningen i 2016, er inne i fem år til 2021 hvor selskapet trer ut, har selskapet ikke anledning til å tre inn i ordningen igjen før i 2026.

Krav om ligning etter rederibeskatningsordningen

Selskaper som ønsker å tre inn i den nye rederiskatteordningen, og fyller vilkårene for slik ligning, må kreve dette hos Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Uttalelser fra Finansdepartementet

Normrente
Dersom et selskap innenfor rederiskatteordningen har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70% av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70% mulitpliseres med en normrente som anses som skattepliktig inntekt. Finansdepartementet har publisert normrenten for inntektsåret 2016 og er lik som foregående år, 1,1 %.

Flaggkrav 2016
Reglene om flaggkrav i rederiskatteordningen er utformet slik at dersom den nasjonale andelen av samlet EØS-registrert tonnasje er redusert sammenlignet med foregående år, gjelder ikke unntaket fra flaggkrav for det etterfølgende inntektsåret. Tall innhentet fra Sentralskattekontoret for storbedrifter viser at samlet andel EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen er redusert fra 68,71 prosent 31. desember 2014 til 68,34 prosent 31. desember 2015. Denne reduksjonen medfører at det skal gjelde et flaggkrav for selskap innenfor rederiskatteordningen for inntektsåret 2016.

For mer informasjon om KPMGs tjenester, trykk her.

For mer informasjon kontakt:

  • Per Daniel Nyberg

    Per Daniel Nyberg

    Advokat/Partner

    +4740639265

  • Jan-Åge Nymoen

    Jan-Åge Nymoen

    Advokat/Partner

    +4740639231