Revisjonsberetning

Revisjon innebærer at årsregnskaper og visse andre opplysninger kontrolleres av en godkjent, uavhengig revisor som så gir en skriftlig uttalelse om informasjonen foretaket gir.

Uttalelsen, revisjonsberetningen, er tilgjengelig for brukerne av virksomhetens regnskap og gir regnskapsbrukerne økt sikkerhet for at informasjonen ikke inneholder vesentlige feil.

Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer:

  • Adressat
  • Overskrift
  • Konklusjon, med identifikasjon av det reviderte årsregnskapet
  • Grunnlag for konklusjonen
  • Vesentlig usikkerhet om fortsatt drift *).
  • Sentrale forhold i revisjonen, dette kravet gjelder for revisjonsberetninger for børsnoterte foretak.**)
  • Ledelsens ansvar for regnskapet
  • Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskap
  • Andre rapporteringsoppgaver, i Norge gjelder dette uttalelse om årsberetningen og overholdelse av bokføringsreglene.
  • Navn på oppdragsansvarlig revisor og revisors underskrift

*) Dersom revisor mener at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, men fortsatt riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn og det er gitt tilstrekkelige opplysninger, skal det inn et eget avsnitt i revisjonsberetningen om dette.

**) Omtale av sentrale forhold i revisjonen innebærer at revisor skal angi hvilke områder som revisor har vurdert som mest risikofylte og forklare hvordan dette har vært håndtert i revisjonen.

Normalberetning
Teksten i en ”ren”/normalberetning er standardisert***). Det er lagt opp til ensartethet i revisjonsberetningens form og innhold, slik at avvik skal bli mest mulig synlige og slik at leserne av en revisjonsberetning ikke skal være nødt til å ”finstudere” beretningen for å kunne avgjøre om det er avvik fra normalutformingen eller ikke.

***) For børsnoterte foretak vil sentrale forhold i revisjonen være "skreddersøm" for det enkelte foretak, dvs denne delen av beretningen kan ikke være standardisert tekst.

Eksempel på en ”ren”/normalberetning for et aksjeselskap som ikke er børsnotert:

 

Til generalforsamlingen i Test AS

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Test AS' årsregnskap som viser et overskudd på kr 100. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2017, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.


Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2017, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av årsberetningen, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

  • identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
  • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
  • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
  • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke fortsetter driften.
  • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningenom årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Sted, dato

KPMG AS

Sign 

Oppdragsansvarlig revisor
Statsautorisert revisor

Sentrale forhold i revisjonen – omtale i revisjonsberetningen for børsnoterte foretak

For børsnoterte foretak skal revisor omtale sentrale forhold i revisjonen i revisjonsberetningen for børsnoterte foretak. Dette var nytt fra og med revisjonsberetningene for regnskapsåret 2017. Revisor skal gjennom omtale av sentrale forhold i revisjonen gi brukerne av regnskapet og revisors beretning innsyn i hvilke poster og vurderinger i regnskapet som har vært av størst betydning ved gjennomføring av revisjonen. I tillegg til å beskrive forholdene, skal revisor forklare hvorfor disse er vurdert som sentrale og hvordan de er håndtert ved gjennomføringen av revisjonen. Denne informasjonen har revisor tidligere kun delt med selskapets ledelse og styre, mens den nå vil gjøre det enklere for alle brukere av regnskapet å forstå hvilke poster og vurderinger som er de mest sentrale. Omtale av sentrale forhold i revisjonen er en del av "normalberetningen" for et børsnotert foretak. Ta gjerne kontakt med oss i KPMG for mer informasjon og eksempler på hvordan beretningene for børsnoterte foretak utformes.

Avvik fra normalberetning Avvik fra normalutformingen kan deles inn i følgende hovedkategorier:

  • Vesentlig usikkerhet om fortsatt drift: Revisjonsberetningen skal inneholde et eget avsnitt dersom revisor mener at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift. Dette betinger at revisor mener at det fortsatt er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn for regnskapet og at det er gitt tilstrekkelige opplysninger. Er revisor uenig i forutsetningen om fortsatt drift skal det avgis en negativ revisjonsberetning og er det utilstrekkelige opplysninger skal det være forbehold om dette i revisjonsberetningen. Avsnittet skal ha overskrift: "Vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift". Revisor skal vise til noten i regnskapet som gir opplysninger og angi at dette indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift. Det skal fremgå at revisors konklusjon ikke er modifisert som følge av dette. Etter tidligere revisjonsstandard for revisjonsberetningen skulle omtale av usikkerhet inn som en presisering i revisjonsberetningen, mens det nå settes enda mer tydelig fokus på dette gjennom at det kreves et eget, separat avsnitt. For leserne av revisjonsberetninger vil det dermed bli enda mer tydelig om revisor mener at det er vesentlig usikkerhet om forutsatt drift.

  • Presisering, dette er avvik som ikke berører revisors konklusjoner, men hvor revisor ønsker å trekke lesernes oppmerksomhet til visse forhold. Presisering kan ikke brukes dersom revisor er uenig med selskapets ledelse, i slike tilfeller skal revisor bruke forbehold – som er et mer alvorlig avvik enn presisering. Presisering kan heller ikke brukes for å gi ny informasjon, presiseringer henviser derfor vanligvis til ytterligere omtale i årsregnskapet/notene og eller årsberetningen. Presisering brukes i revisjonsberetningens første del, uttalelse om årsregnskapet, men skal kun brukes i spesielle tilfeller.

  • Forbehold, dette indikerer at revisor er uenig med selskapet, at det er avvik fra reglene og/eller at revisor ikke har kunnet gjennomføre sitt revisjonsarbeid fullt ut. Når revisor tar forbehold skal dette ha en konsekvens for revisors konklusjon/-er:
    • Dersom et forbehold til årsregnskapet ikke er så vesentlig at regnskapet som en helhet blir misvisende blir konklusjonen utformet som ”positiv tross alt”. Revisor bruker da formuleringen: ”Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet som er omtalt i avsnittet Grunnlaget for konklusjonen med forbehold, avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde… etc.
    • Er forbeholdet til årsregnskapet så vesentlig at regnskapet samlet sett blir misvisende skriver revisor at årsregnskapet ikke er avgitt i samsvar med lov … etc. Revisor konkluderer da med at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger. Dette er en negativ beretning og den mest alvorlige formen for avvik fra normalberetningen. Det er verdt å merke seg at generalforsamlingen likevel kan fastsette regnskapet og avgi dette som endelig regnskap. For regnskapsbrukerne er en negativ beretning et svært alvorlig signal.
    • Som det fremgår i avsnittet om forbehold kan revisors konklusjon være positiv (med forbehold for) eller negativ (ikke i samsvar med/har ikke oppfylt). Det finnes et ytterligere alternativ for revisors konklusjon, nemlig at det på grunn av stor usikkerhet og/eller mangelfull intern kontroll ikke er mulig for revisor å uttale seg. En slik beretning er et alvorlig avvik fra normalberetningen, for regnskapsleseren er dette et nesten like kraftig signal som en negativ beretning.

I revisjonsberetningens del to uttaler revisor seg om øvrige lovmessige krav, som for et vanlig aksjeselskap vil være uttalelse om årsberetningen og om selskapets overholdelse av bokføringsreglene. Det kan være tilfeller hvor revisor tar forbehold om opplysningene i årsberetningen, i så fall er det mest nærliggende at det også er tatt forbehold om årsregnskapet. Eventuelle forbehold knyttet til bokføringsreglene vil måtte deles inn i alvorlige avvik, hvor konklusjonen blir at ledelsen ikke har oppfylt sin plikt …etc, og mindre alvorlige avvik – ledelsen har, med unntak for…[henvisning til omtale i avsnittet foran], oppfylt sin plikt.

Revisor kan også være pliktig til å gi opplysninger om andre forhold som avdekkes gjennom revisjonen. Dette skal så fall tas inn som avsluttende punkter i revisjonsberetningens del to, etter uttalelsene om øvrige lovmessige krav. Dette kan gjelde for eksempel: 

  • At skattetrekksmidler ikke er behandlet slik skattebetalingsloven krever (skattetrekkskonto eller tilsvarende ordninger)
  • Ansvarsbetingende forhold for styret/ledelsen
  • At regnskapet og årsberetningen ikke er avgitt innenfor lovens frist.

For mer informasjon kontakt:

  • Elisabet Ekberg

    Elisabet Ekberg

    Partner

    +47 4063 9660