Revisjonsberetning

Revisjon innebærer at årsregnskaper og visse andre opplysninger kontrolleres av en godkjent, uavhengig revisor som så gir en skriftlig uttalelse om informasjonen foretaket gir.

Uttalelsen, revisjonsberetningen, er tilgjengelig for brukerne av virksomhetens regnskap og gir regnskapsbrukerne økt sikkerhet for at informasjonen ikke inneholder vesentlige feil.

Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer:

  • Adressat
  • Overskrift
  • Konklusjon, med identifikasjon av det reviderte årsregnskapet
  • Grunnlag for konklusjonen
  • Vesentlig usikkerhet om fortsatt drift *).
  • Sentrale forhold i revisjonen, dette kravet gjelder for revisjonsberetninger for børsnoterte foretak.**)
  • Ledelsens ansvar for regnskapet
  • Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskap
  • Andre rapporteringsoppgaver, i Norge gjelder dette uttalelse om årsberetningen og overholdelse av bokføringsreglene.
  • Navn på oppdragsansvarlig revisor og revisors underskrift

*) Dersom revisor mener at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, men fortsatt riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn og det er gitt tilstrekkelige opplysninger, skal det inn et eget avsnitt i revisjonsberetningen om dette.

**) Omtale av sentrale forhold i revisjonen innebærer at revisor skal angi hvilke områder som revisor har vurdert som mest risikofylte og forklare hvordan dette har vært håndtert i revisjonen.

Normalberetning
Teksten i en ”ren”/normalberetning er standardisert***). Det er lagt opp til ensartethet i revisjonsberetningens form og innhold, slik at avvik skal bli mest mulig synlige og slik at leserne av en revisjonsberetning ikke skal være nødt til å ”finstudere” beretningen for å kunne avgjøre om det er avvik fra normalutformingen eller ikke.

***) For børsnoterte foretak vil sentrale forhold i revisjonen være "skreddersøm" for det enkelte foretak, dvs denne delen av beretningen kan ikke være standardisert tekst.

Sentrale forhold i revisjonen – omtale i revisjonsberetningen for børsnoterte foretak

For børsnoterte foretak skal revisor omtale sentrale forhold i revisjonen i revisjonsberetningen for børsnoterte foretak. Revisor skal gjennom omtale av sentrale forhold i revisjonen gi brukerne av regnskapet og revisors beretning innsyn i hvilke poster og vurderinger i regnskapet som har vært av størst betydning ved gjennomføring av revisjonen. I tillegg til å beskrive forholdene, skal revisor forklare hvorfor disse er vurdert som sentrale og hvordan de er håndtert ved gjennomføringen av revisjonen. Denne informasjonen har revisor tidligere kun delt med selskapets ledelse og styre, mens den nå vil gjøre det enklere for alle brukere av regnskapet å forstå hvilke poster og vurderinger som er de mest sentrale. Omtale av sentrale forhold i revisjonen er en del av "normalberetningen" for et børsnotert foretak. Ta gjerne kontakt med oss i KPMG for mer informasjon og eksempler på hvordan beretningene for børsnoterte foretak utformes.

Avvik fra normalberetning Avvik fra normalutformingen kan deles inn i følgende hovedkategorier:

  • Vesentlig usikkerhet om fortsatt drift: Revisjonsberetningen skal inneholde et eget avsnitt dersom revisor mener at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift. Dette betinger at revisor mener at det fortsatt er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn for regnskapet og at det er gitt tilstrekkelige opplysninger. Er revisor uenig i forutsetningen om fortsatt drift skal det avgis en negativ revisjonsberetning og er det utilstrekkelige opplysninger skal det være forbehold om dette i revisjonsberetningen. Avsnittet skal ha overskrift: "Vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift". Revisor skal vise til noten i regnskapet som gir opplysninger og angi at dette indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift. Det skal fremgå at revisors konklusjon ikke er modifisert som følge av dette.

  • Presisering, dette er avvik som ikke berører revisors konklusjoner, men hvor revisor ønsker å trekke lesernes oppmerksomhet til visse forhold. Presisering kan ikke brukes dersom revisor er uenig med selskapets ledelse, i slike tilfeller skal revisor bruke forbehold – som er et mer alvorlig avvik enn presisering. Presisering kan heller ikke brukes for å gi ny informasjon, presiseringer henviser derfor vanligvis til ytterligere omtale i årsregnskapet/notene og eller årsberetningen. Presisering brukes i revisjonsberetningens første del, uttalelse om årsregnskapet, men skal kun brukes i spesielle tilfeller.

  • Forbehold, dette indikerer at revisor er uenig med selskapet, at det er avvik fra reglene og/eller at revisor ikke har kunnet gjennomføre sitt revisjonsarbeid fullt ut. Når revisor tar forbehold skal dette ha en konsekvens for revisors konklusjon/-er:
    • Dersom et forbehold til årsregnskapet ikke er så vesentlig at regnskapet som en helhet blir misvisende blir konklusjonen utformet som ”positiv tross alt”. Revisor bruker da formuleringen: ”Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet som er omtalt i avsnittet Grunnlaget for konklusjonen med forbehold, avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde… etc.
    • Er forbeholdet til årsregnskapet så vesentlig at regnskapet samlet sett blir misvisende skriver revisor at årsregnskapet ikke er avgitt i samsvar med lov … etc. Revisor konkluderer da med at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger. Dette er en negativ beretning og den mest alvorlige formen for avvik fra normalberetningen. Det er verdt å merke seg at generalforsamlingen likevel kan fastsette regnskapet og avgi dette som endelig regnskap. For regnskapsbrukerne er en negativ beretning et svært alvorlig signal.
    • Som det fremgår i avsnittet om forbehold kan revisors konklusjon være positiv (med forbehold for) eller negativ (ikke i samsvar med/har ikke oppfylt). Det finnes et ytterligere alternativ for revisors konklusjon, nemlig at det på grunn av stor usikkerhet og/eller mangelfull intern kontroll ikke er mulig for revisor å uttale seg. En slik beretning er et alvorlig avvik fra normalberetningen, for regnskapsleseren er dette et nesten like kraftig signal som en negativ beretning.

Andre forhold

I revisjonsberetningens del to uttaler revisor seg om øvrige lovmessige krav, som for et vanlig aksjeselskap vil være uttalelse om årsberetningen og om selskapets overholdelse av bokføringsreglene. Det kan være tilfeller hvor revisor tar forbehold om opplysningene i årsberetningen, i så fall er det mest nærliggende at det også er tatt forbehold om årsregnskapet. Eventuelle forbehold knyttet til bokføringsreglene vil måtte deles inn i alvorlige avvik, hvor konklusjonen blir at ledelsen ikke har oppfylt sin plikt …etc, og mindre alvorlige avvik – ledelsen har, med unntak for…[henvisning til omtale i avsnittet foran], oppfylt sin plikt.

Revisor kan også være pliktig til å gi opplysninger om andre forhold som avdekkes gjennom revisjonen. Dette skal så fall tas inn som avsluttende punkter i revisjonsberetningens del to, etter uttalelsene om øvrige lovmessige krav. Dette kan gjelde for eksempel: 

  • At skattetrekksmidler ikke er behandlet slik skattebetalingsloven krever (skattetrekkskonto eller tilsvarende ordninger)
  • Ansvarsbetingende forhold for styret/ledelsen
  • At regnskapet og årsberetningen ikke er avgitt innenfor lovens frist.

For mer informasjon kontakt:

  • Elisabet Ekberg

    Elisabet Ekberg

    Partner

    +47 4063 9660