Revisjonskrav for AS som ikke har valgt revisor

Enkelte aksjeselskaper er unntatt revisjonsplikt. De må likevel i en rekke tilfeller ha uttalelser og bekreftelser fra en revisor.

Aksjeselskap som har valgt bort revisjon av årsregnskapene er i flere tilfeller likevel avhengig av uttalelser og bekreftelser fra revisor. Reglene er lempet på en del områder, men fortsatt er det en del situasjoner hvor selskap som har valgt bort revisjon av årsregnskapene har krav om uttalelser fra revisor. Vi mener at reglene med fordel kunne vært enda mer systematisk og logisk oppbygd. Regelverket bør ikke inneholde forenklinger med komplikasjoner. 

Stiftelse av aksjeselskap

For aksjeinnskudd som gjøres opp med annet enn penger, såkalte tingsinnskudd, stilles det krav om redegjørelse. Stifterne må sørge for at det utarbeides en redegjørelse som beskriver innskuddet, dokumenterer metoder for verdsettelse og bekrefter verdien av det som skytes inn til selskapet. Redegjørelsen skal være bekreftet av revisor.

Stifterne skal alltid bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet, og i tillegg skal man få utferdiget en ekstern bekreftelse. Mottak av tingsinnskudd skal bekreftes av revisor. Innskudd i penger kan bekreftes av bank, revisor, avdokat eller autorisert regnskapsfører. 

Avtaler

Aksjeloven har detaljerte og omfattende krav til avtaler som inngås mellom aksjeselskaper og eiere, styre, ledelse mv – såkalte ”nærstående” (ref. aksjelovens § 3-8 om Avtaler med aksjeeiere mv og § 1-5 om Nærstående). Reglene om avtaler mellom selskap og nærstående er endret med virkning fra og med 1. januar 2020. Fortsatt stilles det krav om at en revisor skal uttale seg om redegjørelsen fra styret. En avtale som skulle vært behandlet etter disse reglene er som hovedregel ugyldig dersom dette ikke er gjort, unntaket er for tilfeller hvor avtalemotparten er i aktsom god tro.

Kapitalforhøyelse

Bestemmelsene for kapitalforhøyelse ligner på de som gjelder for nystiftelse av selskaper, hvor styret har oppgaver og ansvar tilsvarende stifterne. Når innskuddet består av annet enn penger, stilles det krav både om revisors uttalelse om redegjørelsen og om at innskuddet er mottatt. Uten de nødvendige revisoruttalelser vil Foretaksregisteret ikke registrere kapitalforhøyelsen.

Fusjoner og fisjoner

De fleste fusjoner eller fisjoner krever flere uttalelser fra revisor – også for selskaper som ikke er underlagt revisjonsplikt. Dette må selskapenes styre og eiere være oppmerksomme på, og småselskaper bør derfor ta utsiktene for slike transaksjoner med i regnestykket før man eventuelt velger bort revisor.

Mellombalanse

Dersom det er ønskelig å dele ut utbytte fra inneværende års resultat vil en mellombalanse være nødvendig. Det kan også være behov for mellombalanser i forbindelse med blant annet fusjon, fisjon, kapitalnedsetting og selskapets kjøp av egne aksjer. Etter gjeldende regler må slike mellombalanser revideres, det kravet gjelder også for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. Reglene er vedtatt endret, slik at det vil bli unntak fra krav om revisoruttalelse for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. Tidspunkt for ikrafttredelse er imidlertid ikke fastsatt og inntil endringen trer i kraft må alle mellombalanser revideres. En annen viktig ting å merke seg er at det også er bestemt at alle mellombalanser, uavhengig av om de er revidert eller ei, skal være innsendingspliktige. Tidspunkt for dette er heller ikke fastsatt.

Blir dyrere

Med bakgrunn i disse forholdene, kan det altså være duket for en overraskelse for selskaper som har valgt bort revisjon for å spare penger.

Mens en revisor som foretar vanlig revisjon av årsregnskapet allerede vil kjenne selskapet godt, vil en utenforstående revisor – for de fleste slike uttalelser og bekreftelser – måtte bruke mye tid på å sette seg inn ulike deler av forretningsdriften. Derfor vil de fleste slike tilfeller bli dyrere for selskaper som har valgt bort revisjon.

Vilkår for revisjonsfritak

  • Driftsinntekter under 6 millioner kroner, balansesum under 23 millioner og maksimalt 10 årsverk (gjennomsnittlig for året). Alle vilkårene må være oppfylt i året før det aktuelle regnskapsåret.

  • Selskap som er morselskap må se på størrelsen til det samlede konsernet opp mot terskelverdiene for revisjonsplikt. Ta gjerne kontakt med oss i KPMG for nærmere informasjon om hvordan disse vurderingene skal gjøres i praksis.
    • Selskapet er morselskap dersom det har minst ett datterselskap, altså et selskap hvor eierandelen overstiger 50 prosent. Som datterselskap regnes også selskaper hvor eierselskapet på annet vis har bestemmende innflytelse.