SkatteFUNN - fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til forskning og utvikling (FoU)

Skatteloven § 16-40 inneholder regler om skattefradrag for kostnader tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjekter. Reglene går ut på at skattytere som oppfyller nærmere fastsatte vilkår gis rett til fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til FoU-prosjekter som er godkjent av Norges forskningsråd.

Forskning og utvikling er et uttalt satsningsområde for regjeringen, hvilket gjenspeiles i et stort fokus på skatteFUNN. Skattefradrag gis for kostnader tilknyttet godkjent FoU-prosjekt som er fradragsberettiget i henhold til skattelovens kapittel 6. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 er det foretatt endringer i reglene som vil, på enkelte punkter, innebære forenklinger for både skattepliktige og skattemyndighetene.  

Generelt om skattefradraget

Fra og med 1. januar 2020 innrømmes skattyter fradrag i skatt og trygdeavgift for 19 % av kostnader til FoU-prosjekt, uavhengig av bedriftens størrelse. Lik fradragssats for alle bedrifter utgjør en forenkling sammenliknet med tidligere, da skattefradraget var på 18 % av kostnadene for store bedrifter, og 20 % for små og mellomstore bedrifter (SMB).

Maksimalt fradragsgrunnlag er på 25 mill. kroner per skattepliktig for kostnader til egenutførte og innkjøpte FoU-prosjekter fra og med 1. januar 2020. Rammen gjelder per bedrift per år. Det maksimale fradragsgrunnlaget for kostnader til FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner eller i samarbeid med disse er dermed redusert fra 50 mill. kroner fra 2020. For samarbeidsprosjekter hvor flere bedrifter er involvert gjelder egne beregninger.

Reglene om statsstøtte setter begrensninger for hvor stor andel av et prosjekt som kan være finansiert gjennom statlige støtteordninger og subsidier. De norske skatteFUNN-reglene er imidlertid omfattet av EUs forordning om gruppefritak, hvilket medfører at støtte kan gis innen visse rammer uten forutgående notifisering til ESA.

Krav om godkjennelse fra Norges forskningsråd

Et vilkår for krav på skatteFUNN, er i første rekke at selskapene må søke om å få godkjent det aktuelle FoU-prosjektet av Norges forskningsråd. Forskningsrådet foretar en prøving av søknaden, og vurderer hvorvidt prosjektet oppfyller kravene til et godkjent forskningsprosjekt.

Et FoU-prosjekt skal hovedsakelig forstås som "et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser". Definisjonen ble utvidet i 2011 ved at prototyper og forsøksprosjekter med kommersiell anvendelse i visse tilfeller kan godkjennes for SkatteFUNN.

Prosjektet godkjennes ikke dersom det har karakter av alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg, herunder;

  • har karakter av løpende drift,
  • omfatter modifikasjon av bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,
  • hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring,
  • i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser,
  • består av installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,
  • kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende,
  • består av å lage anlegg for produksjon,
  • går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,
  • har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres,
  • utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert, eller
  • består i kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester.

SkatteFUNN-ordningen er ment å være en "ja-ordning", og bedrifter som har nedlagt et grundig arbeid i sin søknad, har i de fleste tilfeller fått prosjektet godkjent.

Forskningsrådet har ved tolkningen av reglene lagt til grunn at det for store bedrifter må kunne sannsynliggjøres at tildelingen av skattefradraget har vært en motiverende faktor for gjennomføringen av prosjektet. Store bedrifter som ikke kommenterer dette i søknaden, risikerer derfor avslag. Det anbefales derfor at man i prosjektsøknaden redegjør for skattefradragets betydning for prosjektet, herunder i hvilken grad fradraget har vært en motiverende faktor for oppstart av prosjektet.

Forskningsrådets innfortolkning av et slikt "motivasjonsvilkår" i regelverket kan etter vår oppfatning diskuteres. Vi vil likevel anbefale at man forsøker å unngå slike diskusjoner ved å legge litt ekstra arbeid i søknaden, slik at man klart får frem skattefradragets motiverende betydning for gjennomføringen av prosjektet.

Søknaden må være levert før 1. september i det året man søker for å være garantert realitetsbehandling av søknaden. Søknader som leveres etter dette tidspunkt risikerer å ikke bli realitetsbehandlet før 31. desember, noe som kan resultere i at man ikke får godkjent søknaden for det aktuelle året.

Dersom man får avslag på en søknad, kan vedtaket påklages til Klageutvalget hos Forskningsrådet. Klagefristen er tre uker fra man har fått underretning om vedtaket.

Elektronisk søknadsblankett finner man på http://www.skattefunn.no/.

Krav om skatteplikt til Norge

SkatteFUNN-ordningen stiller ikke krav til organisasjonsform, men det kreves at søker er skattepliktig til Norge. Forutsetningen om skatteplikt innebærer imidlertid ikke et krav til overskudd, ettersom skatteFUNN er en såkalt nettoordning. Dersom en virksomhet som oppfyller vilkårene til å motta skatteFUNN ikke er i skatteposisjon, vil støtten utbetales fra Skatteetaten gjennom skatteoppgjøret. Ettersom det ikke stilles krav til å være i skatteposisjon, er ordningen også relevant for norske filialer av utenlandske selskaper. Det kan se ut til at mange norske filialer har et uutnyttet potensial hva gjelder fradrag for kostnader til forskning og utvikling.

Beregning av FoU-kostnader

Reglene for beregningen av prosjektkostnader følger av Forskrift til skatteloven.

Ved beregning av personalkostnader og indirekte kostnader er den sjablongmessige timesatsen satt til 1,2 promille av avtalt og reell årslønn, og maksimal timesats fra og med 1. januar 2020 er 700 kroner. Maksimal timesats for inntektsåret 2019 er 600 kroner. Den maksimale timesatsen gjelder ved egenutført FoU, og fra og med inntektsåret 2020 gjelder den også ved innkjøp av FoU fra nærstående selskap. Det kan maksimalt føres 1850 timer per ansatt per år.

Det gis også fradrag for kostnader til førstegangs patentering for SMB-bedrifter.

En virksomhet som oppfyller følgende vilkår anses som en SMB-bedrift:

  • Virksomheten har færre enn 250 ansatte, og
  • en årlig salgsinntekt som ikke overstiger EUR 50 millioner, eller en årlig balansesum som ikke overstiger EUR 43 millioner, og
  • virksomheten oppfyller kravet til uavhengighet (virksomheten anses i utgangspunktet ikke som uavhengig dersom 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene er eid av ett eller flere foretak som ikke oppfyller vilkårene ovenfor).

Det innrømmes ikke fradrag for alminnelige driftskostnader, herunder kostnader til skattyters ordinære virksomhet.

Det gis videre ikke fradrag for kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt.

Kostnader til ulønnet arbeid inngår ikke i selve beregningsgrunnlaget for tilskuddet, men Forskningsrådet ønsker at søkere estimerer postens størrelse i de tilfeller der det er aktuelt, slik at saksbehandler kan få en oppfatning av hvilke ressurser prosjektet er planlagt gjennomført med. I stedet vil disse kostnadene kunne danne grunnlaget for refusjon etter en egen ordning administrert av Forskningsrådet. Regjeringen har imidlertid ikke ønsket å iverksette ordningen, og det har derfor ikke blitt satt av midler til dette. Etter vårt syn er det kritikkverdig at ulønnet arbeid inngår ved beregningen av om beløpsgrensene er overskredet samtidig som det per i dag ikke settes av midler i statsbudsjettet til ordningen for ulønnet arbeidsinnsats.

Selskapene er pliktig til å levere skjemaet RF-1053 ved innleveringen av skattemeldingen. Skjemaet skal signeres av revisor. I utgangspunktet skal både faktiske kostnader knyttet til prosjektet og beregnede lønnskostnader tas med.

Selskapene må føre et eget prosjektregnskap som på oppfordring skal fremlegges for skattemyndighetene. Timelister må føres løpende gjennom året og signeres av både den enkelte FoU-medarbeider og den prosjektansvarlige. Dersom selskapet benytter seg av nærstående underleverandør, må også disse utarbeide prosjektregnskap.

Skattemyndighetene avgjør om vilkårene for fradrag er oppfylt etter loven. Klage over skattemyndighetenes avgjørelse skjer etter reglene i skatteforvaltningsloven. Det gjøres oppmerksom på at Forskningsrådets uttalelser knyttet til hvorvidt konkrete prosjekt kan gi grunnlag for SkatteFUNN kan bli vurdert annerledes av skattemyndighetene, og at slike uttalelser derved må anses som veiledende.

Geografisk begrensning av fradragsretten

Fra og med 1. januar 2020 vil det kun innrømmes skattefradrag for kostnader tilknyttet kjøp av FoU fra selskap innenfor EØS og fra land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med, jf. § 16-40 syvende ledd. Departementets begrunnelse for en slik geografisk begrensning er Skatteetatens behov for å kunne kontrollere at de konkrete FoU-kostnadene er reelle og relevante for det godkjente skatteFUNN-prosjektet.

Forbud mot SkatteFUNN til kriserammede virksomheter

Etter EUs gruppeunntaksforordning artikkel 1 gjelder det et forbud mot å gi offentlig støtte til "foretak i vanskeligheter"/ kriserammede virksomheter. Dersom det foreligger slike tilfeller, skal dette utløse meldeplikt.

Kontrollen av vilkåret vil først skje etter innleveringen av skattemeldingen for 2019, jf. Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet av 29. november 2019. Selskaper med skatteFUNN-prosjekter som er godkjent i løpet av 2019 og som krever fradrag for 2019, må ved en egenerklæring (en obligatorisk avkryssingsboks i RF-1053) bekrefte at selskapet ikke var "i vanskeligheter" på tidspunktet da søknaden ble godkjent i 2019, basert på siste avlagte regnskap på tidspunktet for godkjennelsen. Tilsvarende ordning vil gjelde for SkatteFUNN-prosjekter som blir godkjent fra og med 1. januar 2020.

For å omfattes av kriserammetvilkåret må én av følgende omstendigheter være tilstede:

a) For selskap med begrenset ansvar: dersom mer enn halvparten av selskapets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen (omfatter også overkurs når dette er relevant). Med andre ord må akkumulerte tap utgjøre mer enn halvparten av innskutt egenkapital for at selskapet skal anses for å være i vanskeligheter. Selskap med "begrenset ansvar" omfatter særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU.

b) For selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for gjeld: dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Med "et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld" menes særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU.

c) Foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene.

d) Foretaket har mottatt krisestøtte og har enda ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan.

e) Dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.

Foretak som oppfyller minst én av omstendighetene ovenfor vil anses for å være "i vanskeligheter", og kan dermed ikke motta SkatteFUNN-støtte. Unntak fra dette gjelder for bokstav a og b, som ikke gjelder en SMB-bedrift som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB-bedrift innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren. Bokstav e gjelder ikke for SMB-bedrifter. Vilkårene for å anse en bedrift som SMB i denne sammenheng er de samme som nevnt ovenfor.

Finansdepartementet har lagt til grunn at det er balansen i siste avlagte regnskap som utgjør vurderingsgrunnlaget for om selskapet er "i vanskeligheter". For selskaper uten regnskapsplikt skal vurderingen baseres på siste avlagte næringsoppgave på tidspunktet for godkjenning av søknad.

Tidspunktet for vurderingen er når Forskningsrådet godkjenner skatteFUNN-søknaden. Dersom et selskap fikk godkjent et skatteFUNN-prosjekt i 2019, og selskapet på tidspunktet for godkjennelsen oppfylte et av vilkårene ovenfor, har det dermed ikke krav på skatteFUNN. Dette gjelder selv om selskapet på et senere tidspunkt i 2019 har rettet opp i situasjonen. Motsatt vil selskapet fortsatt ha krav på skatteFUNN til tross for at det har en negativ resultatutvikling etter tidspunktet for godkjennelsen, så fremt selskapet ikke oppfylte vilkårene for å være kriserammet på tidspunktet da godkjennelsen ble gitt. 

Informasjonsutveksling

Det er innført lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten i tilknytning til SkatteFUNN-ordningen. Lovhjemmelen gjelder utveksling av informasjon om et SkatteFUNN-prosjekt som Forskningsrådet råder over på ikrafttredelsestidspunktet og senere, jf. Prop. 116LS (2010-2011) pkt. 5.4.

KPMG kan bistå med generell rådgivning vedrørende SkatteFUNN-ordningen, så vel som bistand med rapportering gjennom skattemeldingen og utforming av søknader til Norges forskningsråd.