SkatteFUNN - fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til forskning og utvikling (FoU)

Skatteloven § 16-40 inneholder regler om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til prosjekter vedrørende forskning og utvikling. Reglene går ut på at skattytere som oppfyller nærmere fastsatte vilkår gis rett til fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til FoU-prosjekter godkjent av Norsk forskningsråd.

Forskning og utvikling er et uttalt satsningsområde for regjeringen. I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble beløpsgrensene for skattefunn hevet for tredje år på rad fra henholdsvis 15 MNOK til 20 MNOK for egenutført forskning og fra MNOK 33 til MNOK 40 for egenutført forskning sammenlagt med innkjøpt FoU fra godkjent forskningsinstitusjon.

For inntektsåret 2017 er beløpsgrensene nok en gang hevet og satt til 25 MNOK for egenutført forskning og 50 MNOK for innkjøpt FoU.

Rammene gjelder per bedrift per år. For samarbeidsprosjekter hvor flere bedrifter er involvert gjelder egne beregninger. 

Reglene om statsstøtte setter begrensninger for hvor stor andel av et prosjekt som kan være finansiert gjennom statlige støtteordninger og subsidier. De norske skattefunn- og FoU-ordningene er imidlertid omfattet av EUs forordning om gruppefritak, som medfører at støtte kan gis innen visse rammer, uten forutgående notifisering til ESA. Denne problematikken aktualiseres hvor forskningsmidler og fradrag på grunnlag av skattefunn overstiger grensen for tillatt støtte på bla. 25 % - 50 %. Grensen må trekkes i det enkelte tilfellet og avhenger blant annet av bedriftens størrelse.

SkatteFUNN-ordningen og filialer

SkatteFUNN-ordningen stiller ikke krav til organisasjonsform, men forutsetter at søker har skatteplikt til Norge. Forutsetningen om skatteplikt innebærer imidlertid ikke et krav til overskudd, ettersom skattefunn er en såkalt nettoordning. Dette innebærer blant annet at ordningen er relevant for filialer. Det kan se ut til at mange norske filialer har et uutnyttet potensial hva gjelder fradrag for kostnader til forskning og utvikling.

Definisjonen av forskning og utvikling (FoU-definisjonen) ble utvidet med virkning fra 1. januar 2011 ved at prototyper og forsøksprosjekter med kommersiell anvendelse i visse tilfeller kan godkjennes i SkatteFunn. Organisasjonsutvikling, opplæring, kompetansetiltak, kunde- eller markedsundersøkelser er utelukket fra FoU-definisjonen.

Utgangspunktet er at alle bedrifter, som oppfyller vilkårene til godkjent forskningsprosjekt, har krav på 18 prosent fradrag av FoU-kostnadene innenfor ovennevnte fradragsrammer.

Hvis bedriftene i tillegg oppfyller følgende vilkår, økes fradragssatsen til 20 %:

  • virksomheten har færre enn 250 ansatte, og
  • virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger EUR 50 millioner, eller en årlig balansesum som ikke overstiger EUR 43 millioner, og
  • virksomheten oppfyller kravet til uavhengighet (virksomheten anses i utgangspunktet ikke som uavhengig dersom 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene er eid av ett eller flere foretak som ikke oppfyller vilkårene ovenfor)

 

Med virkning fra 1. januar 2011 har definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB) blitt tilpasset statsstøtteregelverket. Kravet til omsetning og balanse har blitt romsligere, samtidig som det nå stilles strengere krav til uavhengighet. Konsekvensen av disse endringene er at kategoriseringen av enkelte bedrifter kan endres. Bedrifter som tidligere har vært kategorisert som SMB, kan nå bli ansett som en del av større foretak og vice versa.

Videre er reglene for beregningen av prosjektkostnader samlet i skatteforskriften. Den sjablongmessige satsen for beregning av timesats er 1,2 promille av avtalt årslønn, maksimal timesats er 600 kroner og det kan maksimalt føres 1850 timer per ansatt per år. Ulønnet arbeidsinnsats gir etter dagens regelverk ikke grunnlag for fradrag

I høringsnotatet foreslo departementet en generell regel om at inntekter i prosjektperioden skal redusere fradragsgrunnlaget tilsvarende inntektene. I vedtatt forskrift er imidlertid forslaget fra høringen erstattet med en regel om at det er kun inntekter man etter statsstøtteregelverket er forpliktet til å ta hensyn til, som skal redusere fradragsgrunnlaget. Dette gjelder inntekter ved etterfølgende kommersiell bruk av prototyper eller pilotprosjekt.

Videre har det nå blitt fastsatt at kostnader til førstegangspatentering for små og mellomstore bedrifter kan omfattes av fradragsgrunnlaget.

Tilskuddet utbetales i form av fradrag i fastsatt skatt. Dersom selskapet ikke er i betalbar skatteposisjon, utbetales tilskuddet ved fastsettingen. Bedriftene som betaler forskuddsskatt kan også søke om at tilskuddet kommer til fradrag i forskuddsskatt.

Forskningsrådet foretar en prøving av søknaden, og vurderer hvorvidt den oppfyller kravene til godkjent forskningsprosjekt. Prosjektet godkjennes ikke hvis det

  • har karakter av løpende drift,
  • omfatter modifikasjon av bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,
  • hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring,
  • i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser,
  • består av installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,
  • kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende,
  • består av å lage anlegg for produksjon,
  • går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,
  • har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres,
  • utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert,
  • består i kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester

Ordningen er ment å være en «ja-ordning» og bedrifter som har lagt et grundig arbeid i sin søknad, har i de fleste tilfeller fått prosjektet godkjent.

Forskningsrådet har ved tolkningen av reglene lagt til grunn at det for store bedrifter må kunne sannsynliggjøres at tildelingen av skattefradraget har vært en motiverende faktor for gjennomføringen av prosjektet. Store bedrifter som ikke kommenterer dette i søknaden, risikerer derfor avslag. Det anbefales derfor at man i prosjektsøknaden redegjør for skattefradragets betydning for prosjektet, herunder i hvilken grad fradraget har vært en motiverende faktor for oppstart av prosjektet.

Forskningsrådets innfortolkning av et slikt «motivasjonsvilkår» i regelverket kan etter vår oppfatning diskuteres. Vi vil likevel anbefale at man forsøker å unngå slike diskusjoner ved å legge litt ekstra arbeid i søknaden, slik at man klart får frem skattefradragets motiverende betydning for gjennomføringen av prosjektet.

For å være garantert realitetsbehandling av søknaden, må søknaden være levert før 1. september i det året man søker for. Søknader som leveres etter dette tidspunkt risikerer ikke å bli realitetsbehandlet før 31. desember, noe som kan resultere i at man ikke får godkjent søknaden for det aktuelle året.

Dersom man får avslag på en søknad, kan vedtaket påklages til Klageutvalget hos Forskningsrådet. Klagefristen er tre uker fra man har fått underretning om vedtaket.

Selskapene er pliktig til å levere skjemaet RF 1053 ved innleveringen av skattemeldingen. Skjemaet skal signeres av revisor.

I utgangspunktet skal både faktiske kostnader knyttet til prosjektet og beregnede lønnskostnader tas med.

Kostnader til ulønnet arbeid inngår ikke i selve beregningsgrunnlaget for tilskuddet, men Forskningsrådet ønsker at søkere estimerer postens størrelse i de tilfeller der det er aktuelt, slik at saksbehandler kan få en oppfatning av hvilke ressurser prosjektet er planlagt gjennomført med. I stedet vil disse kostnadene kunne danne grunnlaget for refusjon etter en egen ordning administrert av Norges forskningsråd. Regjeringen har imidlertid ikke ønsket å iverksette ordningen, og det har derfor ikke blitt satt av midler til denne ordningen. Etter vårt syn er det kritikkverdig at ulønnet arbeid inngår ved beregningen av om beløpsgrensene er overskredet samtidig som det per i dag ikke settes av midler i statsbudsjettet til ordningen for ulønnet arbeidsinnsats.

Videre skal det føres et eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring skal fremlegges for skattemyndighetene.

Skattemyndighetene avgjør om vilkårene for fradrag er oppfylt (med unntak av godkjennelse av prosjektet, jf. ovenfor). Klage over skattemyndighetenes avgjørelse skjer etter reglene i skatteforvaltningsloven.

Elektronisk søknadsblankett finner man på http://www.skattefunn.no/.

Endring vedrørende informasjonsutveksling

Ved lov 24. juni 2011 nr. 23, med ikrafttredelse 1. juli 2011, ble det innført lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten i Skattefunnordningen. Lovhjemmelen gjelder utveksling av informasjon om et Skattefunnprosjekt som forskningsrådet råder over på ikrafttredelsestidspunktet og senere, jf. Prop. 116LS (2010-2011) pkt. 5.4. Forskriftsbestemmelser om utveksling av opplysninger og om sanksjoner ved brudd på vilkårene er foreløpig ikke gitt.

KPMG kan bidra med generell rådgivning vedrørende Skattefunn-ordningen, så vel som bistand med rapportering gjennom skattemeldingen og utforming av søknader til Forskningsrådet.

Les mer om våre tjenesteområder her.

For mer informasjon kontakt:

Vivi Cecilie Bjerkaas

Vivi Cecilie Bjerkaas

Advokat/Director

+47 4063 9041