Skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartselskap

Skatteloven § 6-53 har regler om en insentivordning som gjelder for langsiktige investeringer i gründer-/oppstartselskap. Det gis fradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere for aksjeinnskudd i kvalifiserte aksjeselskap for opptil én million kroner årlig.

Dette gjelder for innskudd i selskap som gjennom året i gjennomsnitt har færre enn 25 årsverk, i tillegg til årlige driftsinntekter og/eller balansesum som ikke overstiger 40 mill. kroner.

For at aksjonæren skal få fradrag, er det et vilkår at selskapet innrapporterer til skattemyndighetene at aksjeinnskuddet gir rett til fradrag for aksjonæren. Fradrag blir bare gitt i forbindelse med økning av aksjekapitalen der selskapet har tatt sikte på å hente inn kapital gjennom skatteincentivordningen. Aksjene må være utstedt i forbindelse med stiftelse av et nytt selskap eller kapitaløkning ved nytegning av aksjer.

Aksjonæren må eie aksjene i minst tre år for å få rett til fradraget. Det gjelder også et minstebeløp på 30 000 kroner for å få rett til fradrag.

Investor får bare fradrag for investeringer i selskap som på tidspunktet for investeringen er seks år eller yngre, medregnet det år da selskapet ble stiftet og registrert. Ved skattefri omdanning og ved fisjon må en ta utgangspunkt i stiftelsesåret til det tidligere selskapet, og ved fusjon må en benytte alderen til det eldste selskapet.

Et selskap kan årlig ta imot inntil 5 mill. kroner i investeringer gjennom ordningen.

Selskapet må ha et lønnsgrunnlag på minst 400 000 kroner per år, og i hovedsak drive aktivitet som ikke innebærer passiv kapitalplassering. Utgangspunkt for denne vurderingen er at maksimalt ti prosent av aktiviteten kan være passiv kapitalforvaltning. Vurderingen beror for øvrig på et skjønn, og forarbeidene forutsetter at man må være overbærende når det gjelder nystiftede selskaper som ikke har satt i gang noen aktivitet og derfor ikke har driftsinntekter å vise til.

Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, og det kan ikke være notert på norsk eller utenlandsk børs. Videre er det også et krav at oppstartselskap som tidligere har mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenelig med det indre marked, må oppfylle krav om tilbakebetaling av denne.

Det er også en avgrensning mot selskap som er kontrollert med mer enn 24 prosent av kapitalen eller stemmerettene av ett eller flere offentlige organer. Det er et ytterligere vilkår at selskapet heller ikke kan være i økonomiske vanskeligheter. Det vil si at selskapetikke kan ha bedt om gjeldsforhandling eller oppfylle vilkårene for konkursåpning.

En personlig skattyter kan som utgangspunkt få fradrag både for direkte aksjeinnskudd i et oppstartselskap og indirekte aksjeinnskudd gjort av et mellomliggende holdingselskap som skattyteren eier alene eller sammen med andre. Det er bare adgang til å benytte holdingselskap i ett ledd. Dersom det mellomliggende holdingselskapet er eiet av flere skattytere, blir fradraget fordelt proporsjonalt ut fra eierandelene.

Det blir ikke gitt fradrag dersom investor eller nærstående er eller har vært aksjonærer i selskapet på tidspunktet for investeringen. Hensynet til uavhengighet gjør seg også gjeldende for ansatte i et selskap. Nåværende eller tidligere ansatte, og deres nærstående, kan heller ikke få fradrag.

Ved stiftelse av et nytt selskap kan stifterne få fradrag for aksjeinnskudd ved selve stiftelsen av selskapet. Dette gjelder likevel ikke der stiftelsen er skjedd ved fusjon, fisjon eller skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, og skattyter eller nærstående har vært aksjonær eller ansatt i tidligere selskap.

Hensynet til langsiktighet tilsier at det bør være et vilkår for fradrag at en investor eier aksjene over en viss periode. Det stilles derfor et krav om minst tre års eiertid i tillegg til investeringsåret for å få fradrag. Konsekvensen av dette er at hel eller delvis realisasjon av aksjer ervervet gjennom ordningen i løpet av eiertiden fører til at investor mister retten til hele fradraget. Ved realisasjon av aksjer i eiertiden, anser man det slik at disse aksjene blir realisert sist. Etter eiertiden gjelder FIFU-prinsippet som ellers.

En investor som har gjort indirekte aksjeinnskudd gjennom holdingselskap mister retten til fradrag både ved hel eller delvis realisasjon av aksjene i holdingselskapet og i oppstartsselskapet. Videre vil både gaveoverføringer og overføringer i forbindelse med skilsmisse bli regnet som realisasjon og dermed brudd på vilkårene. Overføring av aksjer ved arv eller uskifte skal ikke regnes som realisasjon som innebærer brudd på vilkårene.

Videre vil utdeling av utbytte, aksjonærlån og kapitalnedsettelse med utbetaling til investor i løpet av eiertiden, og i tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, regnes som brudd på vilkårene for fradrag. Dette gjelder også lån til aksjonæren som skattlegges som utbytte.

Brudd på vilkårene innebærer at skattemyndighetene kan endre tidligere skattefastsetting eller at skattyter selv gjør endringer i tidligere skattefastsetting.