Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av fri bolig i utlandet

Den skattepliktige fordelen av fullt eller delvis arbeidsgiverfinansiert bolig kan verdsettes etter individuell- eller sjablongmessig verdsettelse. Hovedregelen er sjablongmessig verdsettelse, med mindre arbeidstaker krever individuell verdsettelse innen innleveringsfristen for skattemeldingen.

Ved individuell verdsettelse beregnes den skattepliktige fordelen med 9/10 av arbeidsgivers kostnad til leie av boligen, med tillegg for eventuell dekning av strøm og andre driftsutgifter. Eventuell egenbetaling fra arbeidstaker selv vil gå til fradrag ved fastsettelse av fordelen. 

Det skal kun beregnes fordel av hele måneder, og fordelen skal omregnes til norske kroner etter valutakursen på utlønningstidspunktet (når leien og eventuelle driftsutgifter betales).

Den sjablongmessige verdsettelsen vil inkludere dekning av driftsutgifter som strøm, vann og avløp, forsikring mv. Følgelig vil dekning av disse utgiftene ikke legges til verdiene nevnt under.

For boliger med ett til to rom settes fordelen per måned til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inntektsårets begynnelse (kr 99 858 fra 1. mai 2019). Maksimal skattepliktig fordel per måned vil etter denne verdsettelsesmåten være
kr 8 321 for boliger med opptil to rom, hvilket normalt vil være betydelig lavere enn reell markedsleie/faktisk kostnad.

Dersom arbeidstaker normalt bor alene i boligen, skal den skattepliktige fordelen aldri settes høyere enn etter første alternativ, uavhengig av faktisk størrelse på boligen (kr 8 321).

Hvis boligen ikke anses som selvstendig, skal det ikke fastsettes noen skattepliktig fordel. Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som har minst 30 kvadratmeter i boareal, har innlagt vann og avløp, arbeidstakeren har tilgang til boligen alle ukens dager samt at boligen disponeres av arbeidstakeren for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år. Disponeres boligen av flere enn én person, vil arealbegrensningen øke med 20 kvadratmeter for hver person over 15 år.

Har arbeidstakeren utgifter til en bolig som anses som fast bolig i Norge under arbeidsoppholdet i utlandet, skal fri bolig på tjenestestedet ikke være gjenstand for beskatning. Det har i denne sammenheng ingen betydning om husstanden flytter sammen med arbeidstaker til boligen i utlandet. Unntaket fra skatteplikten skyldes at den ansatte ville hatt fradragsrett for utgifter til tjenestebolig i utlandet dersom slik bolig ikke hadde blitt stilt til disposisjon av arbeidsgiver, jf. skatteloven § 6-1 første ledd og § 6-13.

For at boligen i utlandet skal anses som pendlerbolig, ligger et krav til at arbeidstakeren foretar et visst antall hjemreiser i løpet av året. Utgangspunktet er at arbeidstakeren må ha minimum to hjemreiser i løpet av året i tilfeller hvor tjenestestedet befinner seg utenfor Europas grenser. Dersom tjenestestedet er i Europa, vil utgangspunktet være at det kreves minimum fire hjemreiser i året for at tjenesteboligen skal ha status som pendlerbolig. Dersom tjenestestedet ligger i Sverige, Danmark eller Finland, kreves det i utgangspunktet minimum åtte hjemreiser i året. Der arbeidstaker tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i løpet av inntektsåret, må kravet til antall reiser reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsoppholdet det aktuelle inntektsåret. Det er ikke
krav til reisehyppighet når arbeidstakerens familie blir boende i det felles hjem i Norge.

Hvis arbeidstaker i løpet av inntektsåret ikke lenger befinner seg i en merutgiftssituasjon på grunn av at boligen i Norge leies ut eller realiseres, vil skatteplikten for fri bolig i utlandet inntre fra det tidspunkt utleien starter eller boligen blir realisert.