Utenlandske arbeidstakere i Norge

Skatteplikt, trygdeplikt, 10 prosent standardfradrag og arbeids-/oppdragsgivers rapporteringsplikt.

Skatteplikt

En person kan være skattepliktig til Norge for hele sin globale inntekt som skattemessig bosatt eller ha en begrenset skatteplikt til Norge etter norsk skattelov.

Skattemessig bosatt

Etter skatteloven § 2-1 vil en person som oppholder seg i Norge i en periode som overstiger 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode eller 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode, anses som skattemessig bosatt i Norge.

Personen vil være globalskattepliktig til Norge fra og med 1. januar i det inntektsår vedkommende overstiger en av de nevnte grenser. Som globalskattepliktig til Norge, vil personen være skattepliktig til Norge for sin samlede inntekt og formue fra både Norge og utlandet.

Begrenset skatteplikt til Norge etter norsk skattelov

Oppholder personen seg i Norge i mindre enn 183 dager i løpet av en 12 måneders periode, eller mindre enn 270 dager i løpet av en 36 måneders periode, vil vedkommende være begrenset skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3. Det samme gjelder personer som er arbeidsutleiet til norsk selskap.

Som begrenset skattepliktig, har personen kun skatteplikt til Norge for inntekt med kilde i Norge. Dette utgjør i praksis hovedsakelig lønn fra norsk arbeidsgiver/lønn fra utenlandsk arbeidsgiver som har fast driftssted i Norge og inntekt fra fast eiendom.

Skatteplikt til Norge etter skatteavtalen

Både som globalskattepliktig til Norge, og som begrenset skattepliktig til Norge, vil Norge etter norsk intern rett ha rett til å beskatte inntekt opptjent ved arbeid utført i Norge. Dersom Norge har inngått skatteavtale med vedkommendes hjemland, vil retten til å beskatte arbeidstakeren kunne være begrenset når vedkommende oppholder seg i Norge under 183 dager enten i løpet av et inntektsår eller i løpet av en 12 måneders periode avhengig av ordlyden i skatteavtalen. Den utenlandske arbeidstakeren vil uansett bli skattepliktig til Norge også ved arbeidsopphold under 183 dager i riket, dersom:

  • Vedkommende er leiet inn til et norsk selskap for å utføre arbeid i Norge (dette har norske myndigheter innfortolket i alle skatteavtaler)
  • Kostnadene for arbeidstakeren belastes et fast driftssted i Norge, og/eller dersom kostnadene belastes via et management fee mellom hans arbeidsgiver i utlandet og et norsk, fast driftssted
  • Vedkommende arbeider for en norsk arbeidsgiver i Norge

Dette medfører at ved arbeidsinnleie er personen skattepliktig til Norge fra første dag etter skatteloven § 2-3 (2) og skatteavtalen.

Det er derfor viktig at man forut for utsendelse av en arbeidstaker til Norge, vurderer den ansattes skatteplikt til Norge.

Trygd

Hovedregelen er at personer som tar lønnet arbeid i Norge eller på norsk kontinentalsokkel er pliktige medlemmer i folketrygden fra første arbeidsdag i Norge.

Norge har gjennom EUs Rådsforordning nr. 883/2004 og gjennom trygdeavtaler med en rekke land, åpnet for muligheten til at utstasjonerte utenlandske arbeidstakere fra land vi har trygdeavtale med (herunder alle EU/EØS-land), kan opprettholde medlemskap i sitt hjemlands trygdesystem under arbeidsopphold i Norge. Tilsvarende kan borgere fra enkelte land utenfor EU/EØS som Norge har inngått trygdeavtale med, også opprettholde medlemskap i hjemlandets trygdeordning. Ved å innhente skjema A1 (eller tilsvarende bekreftelse) fra hjemlandets trygdemyndigheter, vil den ansatte fritas fra plikten til å betale trygdeavgift, eller få redusert trygdeavgift i Norge. Arbeidsgiveravgiftsplikten vil normalt bortfalle eller bli tilsvarende redusert.

Standardfradrag eller skattefrie godtgjørelser

Utenlandske arbeidstakere som har et midlertidig arbeidsopphold i Norge, kan kreve et standardfradrag på 10 % i inntekten, begrenset oppad til kr 40 000 per inntektsår. Standardfradraget kan kreves hvert inntektsår den ansatte er begrenset skattepliktig til Norge i henhold til norsk internrett, men kun ved de to første ligningene dersom den ansatte anses som skattemessig bosatt i Norge. Det er ikke et krav at oppholdet i Norge er av midlertidig karakter.

En utlending som arbeider i Norge og har sitt bosted i et EØS-land, anses som pendler. Fra og med inntektsåret 2014 kan også personer som har sitt bosted utenfor EØS, anses som pendlere. Som pendler i skattemessig forstand, har man rett til å kreve fradrag for merutgifter til kost, losji og hjemreiser ved arbeidsoppholdet i Norge.

Dersom den ansatte får dekket merutgiftene til kost, losji og hjemreiser fra arbeidsgiver, vil dette i utgangspunktet være skattepliktig inntekt. Den ansatte som har rett til fradrag for merutgifter, kan imidlertid lignes etter den såkalte nettometoden, som innebærer at arbeidsgivers dekning av ytelsene anses som skattefri for den ansatte. Forutsetningen for at arbeidsgivers dekning av utgiftene anses skattefrie, er at den ansatte anses som pendler, og at vedkommende ikke samtidig krever 10 % standardfradrag. Den ansatte må således velge om han vil bli skattlagt etter den såkalte nettometoden, fremfor å kreve 10 % standardfradrag.

Dersom arbeidstakeren er gift, må begge ektefellene velge enten 10 % standardfradrag eller fradrag for faktiske kostnader. Det er ikke anledning til at en av ektefellene krever 10 % standardfradrag og den andre krever faktiske fradrag.

ID-kontroll

Det er et krav at utenlandske arbeidstakere må møte personlig hos lokalt skattekontor for å bekrefte sin identitet samt levere søknad om skattekort.

Basert på dette vil det lokale skattekontoret utstede skattekort og D-nummer / norsk personnummer til den ansatte. Den ansatte vil ikke få tildelt skattekort eller D-nummer / norsk personnummer uten først å ha gjennomført en slik ID-kontroll.

Skjema som skal benyttes for søknad om skattekort er RF-1209. Skjemaet kan lastes ned direkte fra Skatteetaten sine hjemmesider. De ansatte må selv fylle ut dette skjemaet før de møter hos skattekontoret.

Den ansatte må medbringe følgende dokumenter til ID-kontrollen hos skattekontoret:

  1. Gyldig pass (original) eller nasjonalt ID-kort som er godkjent som reisedokument i Schengenområdet
  2. Søknad om skattekort på skjema RF-1209 (ferdig utfylt)
  3. Kopi av arbeidskontrakt eller bekreftelse på arbeidsoppdrag i Norge
  4. Kopi av gyldig oppholdstillatelse (for personer fra land utenfor EU/EØS)

Det er viktig at de ansatte prioriterer å få gjennomført ID-kontrollen så snart som mulig etter ankomst til Norge all den tid det kan ta noe tid før skattekontoret får utstedt skattekort og D-nummer / norsk personnummer. Den ansatte vil få beskjed om D-nummer / norsk personnummer i form av en skattetrekksmelding.

Skattekort

Arbeidsgiver laster skattekortet ned elektronisk for alle ansatte via sitt lønnssystem. Arbeidstaker vil motta et brev (skattetrekksmelding) fra Skattekontoret i desember året før inntektsåret. Dersom arbeidstaker er registrert som e-bruker vil dette brevet bli sendt elektronisk til meldingsboksen i Altinn. I dette brevet vil det fremgå hva som er grunnlaget for beregning av skattetrekket. Dersom arbeidstaker ser at grunnlaget er feil, kan det som tidligere søkes om korrigert skattekort. Arbeidsgiver vil da motta en melding om at arbeidstaker har endret sitt skattekort.

Arbeidsgiver må være oppmerksom på forskjellene i de spesielle trekktabeller for utenlandske arbeidstakere. Man varierer bl.a. med trekkplikt i 10,5 måneder og trekkplikt i 12 måneder, forskjeller mellom trygdefritak i Norge, delvis fritak og ikke fritak, og med hvorvidt den ansatte kan og skal kreve standardfradrag for utlendinger eller ikke. Å sørge for et korrekt skattekort vil være av stor betydning for den ansatte og arbeidsgiver.

Vi vil imidlertid som hovedregel anbefale at det søkes om skattekort uten standardfradrag, da det i de fleste tilfeller vil være mer gunstig å kreve fradrag for faktiske kostnader, alternativt at pendlerkostnader som arbeidsgiver dekker, innberettes etter nettometoden.

Arbeids-/oppdragsgivers rapporteringsplikt

Ny skatteforvaltningslov trådte i kraft 1. januar 2017. Reglene som rapporteringsplikt som tidligere var lovfestet i Ligningslovens § 5-6 er nå hjemlet i Skatteforvaltningsloven § 7-6. Denne bestemmelsen pålegger rapporteringsplikt for oppdragsgivere og arbeidsgivere dersom de har utenlandske oppdragstakere eller arbeidstakere. Ifølge rapporteringsplikten skal det snarest mulig, og senest innen 14 dager etter at arbeidet er påbegynt, gis opplysninger om oppdrag/kontrakter og arbeidstakere som benyttes for å utføre et oppdrag i Norge eller på kontinentalsokkelen. Tilsvarende skal det rapporteres, innen 14 dager, når et oppdrag/arbeidsforhold er avsluttet.

Formålet med reglene er å få en oversikt over utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen, samt danne grunnlag for skattemanntallet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Opplysninger om arbeidstakere sendes til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Skjemaene bør helst leveres elektronisk via Altinn.

I de følgende tilfeller har arbeidsgiver en plikt til å rapportere den ansatte til Sentralskattekontoret for utenlandssaker:

Oppdrag og underoppdrag som utføres;

  • På sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge, eller
  • På sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen
  • Forutsatt at oppdragstaker er;
    • Et selskap hjemmehørende i utlandet, eller
    • En person bosatt i utlandet

Rapportering av oppdrag og ansatte gjøres på et felles skjema, RF1199 (elektronisk i Altinn).

Sanksjoner ved manglende eller for sen rapportering på RF1199

Både oppdragsgiver og oppdragstaker er ansvarlig for rapportering av de ansatte. Det kan medføre sanksjoner dersom rapporteringsplikten ikke overholdes.

Tvangsmulkt (skatteforvaltningsloven § 14-1)
For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis.

Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret (kr. 52 450 i 2017).

Rettsgebyret justeres årlig og er fra 1. januar 2017 kr. 1049.

Skattemyndighetene kan i "særlige tilfeller" redusere eller frafalle påløpt mulkt. Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

Overtredelsesgebyr (skatteforvaltningsloven § 14-7)
Dersom det ikke ilegges tvangsmulkt kan skattemyndighetene ilegge overtredelsesgebyr overfor opplysningspliktige som ikke overholder sine plikter til å rapportere på RF1199.

Overtredelsesgebyr skal utgjøre 10 rettsgebyr (kr. 10490 for 2017).

Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr (kr. 20980 for 2017).

Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr (kr. 2098 for 2017) kan ilegges for hver person eller selskap som det ikke er levert opplysninger om.

Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten. Overtredelsesgebyr ilegges heller ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at arbeidsgiver også har en rekke andre registrerings- og rapporteringsforpliktelser knyttet til utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse omtales imidlertid ikke nærmere i denne artikkelen. Kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon.

For mer informasjon kontakt:

  • Ida Hagelsteen Vik

    Ida Hagelsteen Vik

    Advokat/Manager

    +4740638917

  • Unn Kristin Mardal

    Unn Kristin Mardal

    Advokat/Director

    +4740639201