Uttak fra næringsvirksomhet

Beskatning utløses når verdier tas ut av bruk i virksomhet.

Uttaksreglene generelt

Etter skatteloven er fordel ved uttak fra selskap til egen bruk eller gaveoverføring av formuesgjenstand, vare eller tjeneste, skattepliktig. Reglene om uttak har til hensikt å beskatte den økonomiske verdien som tas ut av en inntektsskapende aktivitet på annen måte enn ved realisasjon, eller der hvor formuesobjektet går tapt. Regelen omfatter både fysiske og immaterielle gjenstander, uavhengig av om gjenstanden har karakter av vare eller driftsmiddel. Beskatning utløses dersom gjenstanden uttas til egen bruk eller overføres ved gave.

Begge alternativene stiller krav til hva gjenstanden har blitt brukt til forut for transaksjonen. Mest praktisk er at gjenstanden har vært brukt i virksomhet. Dernest stilles krav til stillingen etter overførsel. Gavealternativet innebærer at eiendomsretten må være overført (delvis) vederlagsfritt til et annet subjekt, mens uttak til egen bruk tar sikte på tilfeller hvor samme skattyter forblir eier av gjenstanden. Typisk der gjenstanden har vært brukt i skattyters virksomhet/selskap som skattyter er aksjonær i, for så å benyttes privat. Overføring av eiendeler mellom inntektsgivende virksomheter innad i samme selskap anses ikke som uttak. Beskatning vil imidlertid kunne inntre dersom en gjenstand går over fra å være omsetningsvare til å være driftsmiddel i samme virksomhet, eller arbeid utføres av eier eller ansatte på løsøregjenstand, bygg og anlegg mv. som skal benyttes som driftsmiddel i egen virksomhet.

Rekkevidden av alternativet «tjeneste» er uklart. Det er imidlertid sikker rett at en arbeidsgiver som setter sine ansatte til å utføre vederlagsfrie tjenester for seg selv eller andre, kan beskattes for fordelen.

Etter ordlyden omfattes uttak fra all inntektsskapende aktivitet, , ikke bare uttak fra næring. Ethvert uttak fra aksjeselskap eller deltakerlignet selskap utløser beskatning. Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie utløses uttaksbeskatning kun der kostprisen helt eller delvis har kommet til fradrag ved ligningen. Dette fører til at uttak av ikke-avskrivbare formuesgjenstander eller gjenstander som rent faktisk ikke har blitt avskrevet eller fradragsført, normalt ikke vil være gjenstand for uttaksbeskatning. Det samme vil som hovedregel gjelde ved overføring av en ANS/KS-andel.

Arv

Uttaksreglene gjelder ikke ved arv, se egen artikkel om arv. Overføringer mellom ektefeller rammes heller ikke av uttaksreglene.

Gevinstoppgjør

Den skattepliktige fordelen ved uttak settes normalt til det beløp som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi. Ved uttak av gjenstander innebærer dette et gevinstoppgjør, der utgangsverdien settes til gjenstandens omsetningsverdi. Periodisering skjer etter de vanlige regler for vedkommende gjenstand (nedskriving på saldo, føring på gevinst- og tapskonto). Regelen om uttak gir ikke hjemmel for tapsfradrag. Fradragsrett for tap kan eventuelt følge av alminnelige regler.

Hvor eier eller ansatte utfører arbeid på løsøregjenstand, bygg og anlegg mv. som skal benyttes som driftsmiddel i egen virksomhet, skal påløpte kostnader, inklusive andel i indirekte kostnader, aktiveres løpende. I tillegg skal et forholdsmessig fortjenesteelement inntektsføres og aktiveres.

Ved uttak av aksjer som er omfattet av fritaksmetoden, foretas ikke gevinstoppgjør på selskapsaksjonærens hånd. Hvis uttak av aksjer skjer fra et deltakerlignet selskap, vil skattefriheten i utgangspunktet være avhengig av om deltakeren er et aksjeselskap eller en fysisk person.

Skattesubjekt

Ved uttak fra inntektsgivende virksomhet som er heleid av en person eller av ektefeller, herunder enkeltpersonforetak, er det eieren som uttaksbeskattes. Ved skattepliktig uttak fra selskap som er eget skattesubjekt, herunder aksjeselskap, er det selskapet som beskattes etter uttaksreglene. Hvor uttak fra selskap som er eget skattesubjekt skjer til fordel for andre, kan uttaket også bli beskattet på mottakerens hånd. Eksempelvis vil uttak av et driftsmiddel fra et aksjeselskap til aksjonæren privat, innebære at driftsmiddelet skal beskattes som ved realisasjon på selskapets hånd. I tillegg vil overføringen kunne regnes som et utbytte for mottakeren. Verdien av det overførte driftsmiddelet skattlegges da som utbytte under aksjonærmodellen. Uttaket vil i slike tilfeller bli dobbeltbeskattet.

Dom i Høyesterett – «Storhaugen Invest»

Høyesterett avsa i 2003 en dom hvor uttaksreglene i skatteloven ble benyttet sammen med reglene om interessefellesskap. Her avvek Høyesterett fra prinsippet om at uttaksbeskatning på selskapets hånd skal være basert på gjenstandens eller tjenestens omsetningsverdi. Saken gjaldt et holdingselskap innenfor oljeindustrien, Storhaugen Invest AS, som kjøpte en boligeiendom primært for aksjonærens bruk. Høyesterett beskattet i dette tilfellet ikke uttaket ut fra omsetningsverdien av leieretten, men for en tenkt avkastning av den kapital som selskapet benyttet til investeringen. Denne beskatningen kom i tillegg til at driftsomkostningene ikke ble ansett fradragsberettigede. Begrunnelsen var blant annet at investeringen ble ansett som en «selskapsfremmed disposisjon». Ved beregning av uttaket ble det videre lagt til grunn at verdiøkningen på eiendommen ikke skulle hensyntas ved beregning av det skjønnsmessige inntektstillegget. Til sist ble aksjonæren utbyttebeskattet for fordel av fri bruk av bolig uten godtgjørelse og uten RISK-justering. Dommen innebærer følgelig at uttaket rent faktisk ville danne grunnlag for beskatning i tre omganger. 

Omdannelser, fusjon/fisjon, konserninterne overføringer

Reglene om omdannelse fra privat næringsvirksomhet eller fra deltakerlignet selskap til aksjeselskap går foran uttaksreglene. Det samme gjelder reglene om skattemessig kontinuitet ved fusjon og fisjon. Videre kan visse konserninterne overføringer gjennomføres uten uttaksbeskatning.

Merverdiavgift

Reglene om uttak spiller også en sentral rolle i merverdiavgiftsretten, men reglene er ikke nødvendigvis helt sammenfallende med skattelovens.

For varer skal det som hovedregel beregnes utgående merverdiavgift ved uttak fra en merverdiavgiftsregistrert virksomhet, f.eks. til bruk privat eller til formål utenfor loven (avgiftsunntatt virksomhet). Det er en forutsetning for slik avgiftsplikt at det forelå fradragsrett ved anskaffelsen eller framstillingen av varen. For varer som er å anse som kapitalvarer iht. merverdiavgiftsloven, er det kun uttak utenfor den samlede virksomheten, f.eks. til privat bruk, som utløser avgiftsplikt. Dette har sammenheng med at justeringsreglene kommer til anvendelse når slike varer tas ut fra avgiftspliktig virksomhet til avgiftsunntatt virksomhet.

For tjenester skal det i utgangspunktet bare beregnes utgående merverdiavgift ved uttak fra en merverdiavgiftsregistrert virksomhet til formål utenfor den samlede virksomheten, f.eks. til privat bruk. Dette innebærer at det normalt sett ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift når en virksomhet tar ut tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til bruk i avgiftsunntatt virksomhet. Det skal likevel beregnes uttaksmerverdigavgift av tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, når disse tas ut til bruk i avgiftsunntatt virksomhet.

For øvrig skal det som hovedregel beregnes merverdiavgift når varer og tjenester fra merverdiavgiftsregistrert virksomhet tas ut til bruk for særlige definerte formål slik som kost eller naturalavlønning til ledelse og ansatte, bolig- eller velferdsbehov, representansjon og gaver samt utdeling i reklameøyemed.

For næringsdrivende som kun i egen regi (for egen regning) driver avgiftsunntatt virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, skal det også beregnes merverdiavgift når varer og tjenester tas i bruk i slik virksomhet.

Plikten til å betale uttaksmerverdiavgift er forøvrig begrenset til varer og tjenester som er avgiftspliktige ved omsetning. Det eksisterer også visse fritak i forhold til ovennevnte, slik som f.eks. at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift for tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag.

For mer informasjon kontakt:

  • Jan-Åge Nymoen

    Jan-Åge Nymoen

    Advokat/Partner

    +47 4063 9231

  • Hans Kristian Nygaard

    Hans Kristian Nygaard

    Advokat/Director

    +47 4063 9229