Elektronisk kommunikasjon (EK-tjeneste)

Sjablongbeskatningen av arbeidstakers fordel av elektroniske kommunikasjonstjenester utgjør for 2019 et inntektstillegg på kr 4 392, uavhengig av om arbeidstakeren får dekket en eller flere tjenester.

Videre er det et skattefritt bunnbeløp for fellesfakturerte innholdstjenester og inkluderte tjenester på kr 1000. Arbeidsgiver må betale 14,1 % arbeidsgivergift av den skattepliktige fordelen.

Kan det dokumenteres at det kun er foretatt tjenestesamtaler med mobiltelefon, gjelder de samme sjablongregler. Imidlertid skal en arbeidstaker som får refunderte sine egne telefonutgifter til tjenestesamtaler av arbeidsgiver ikke belastes for dette. Det må i en slik situasjon foreligge en spesifikasjon av tjenestesamtalene – hvem man har snakket med og formålet med samtalen.

Omfatter arbeidsgivers dekning av kostnader til elektronisk kommunikasjon såkalte innholdstjenester, omfattes disse ikke av sjablongreglene. Kostnadene ved innholdstjenester skal derfor holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige inntektspåslaget. Den ansatte skal lønnsbeskattes for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester som overstiger bunnbeløp på kr 1000 i tillegg til sjablongbeløpet. Innholdstjenester omfatter blant annet informasjonstjenester og underholdningstjenester.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at en ansatt, som kan ta med seg telefonen hjem etter arbeidstid, har en faktisk og rettslig adgang til å bruke telefonen privat – og skattlegging skal foretas etter sjablongreglene. Imidlertid framgår av Skattedirektoratets informasjon at ansatte som kan sannsynliggjøre (normalt med skriftlig dokumentasjon) at de på grunnlag av avtale med arbeidsgiver ikke har kunnet disponere telefonen privat, ikke skal skattlegges etter sjablongen. Har den ansatte i strid med avtalen med arbeidsgiver disponert telefonen privat, skal det skje fordelsbeskatning etter sjablongen.

Forskuddstrekkplikt
Maksimalt trekkgrunnlag skal utgjøre kr 366 per måned dersom arbeidsgiver dekker ett eller flere abonnement. Dette er maksimale fordelssatser, og skal bare benyttes dersom arbeidsgiver dekker alle abonnementskostnadene.

Dersom den ansatte selv dekker deler av abonnementskostnadene av sin netto lønn, må arbeidsgiver gjennom året fastsette grunnlaget for forskuddstrekk ved skjønn. Dette skjønnet må baseres på hva den skattepliktige fordelen vil antas å kunne utgjøre på årsbasis, fordelt per måned. På slutten av året kan arbeidsgiver foreta en endelig justering av forskuddstrekkgrunnlaget i forhold til den fordelen som skal lønnsinnberettes – ettersom det er først ved årets slutt at arbeidsgiver og ansatte vil ha en oversikt over størrelsen på den skattepliktige fordelen.

Skattebelastningen i 2019 som de ansatte får ved et arbeidsgiverbetalt abonnement utgjør: